Stavangers milliardgrep innen kultur

– Bystyret i Stavanger har nylig behandlet saken. Etter en god debatt stemte et stort flertall for å gå videre for å få til et nytt Rogaland Teater og Stavanger museum på Kannikhøyden. Dette innebærer at vi vil jobbe videre med å detaljere prosjektet før bystyret skal ta stilling til en investering, sier Tormod W. Losnedal, ordfører i Stavanger.

 Fra behov til visjon

Rogaland Teater og Stavanger Museum har lenge slitt med utdaterte og plasskrevende bygg på Kannikhøyden. Behovet for større og mer moderne lokaler ble starten på en visjon som strekker seg utover tradisjonell kulturutvikling: Et moderne Akropolis for Stavanger – et nytt tyngdepunkt i sentrum der scenekunst, kunst og kunnskap møtes i et samspill mellom gammelt og nytt.

– Nytt teater- og museumsbygg på Kannikhøyden vil være en stor investering i Stavanger sentrum. Det vil styrke både byens og regionens attraktivitet. Rogaland Teater og Stavanger museum har en unik plassering ved regionens kollektivknutepunkt, sier Losnedal.

Han fremhever samtidig hvordan prosjektet er tenkt integrert i bystrukturen:

– Det vil være et åpent og tilgjengelig bygg for alle, som man kan besøke gratis uten å måtte innløse billett til forestilling eller utstilling. Med kommende utbygginger både i Paradis, Lagårdsveien og Stavanger Stasjon vil nytt teater og museum kunne få en tilsvarende betydning som vi har sett fra for eksempel Oslo med Deichman og operaen, men også slik vi kjenner det godt i Stavanger med Sølvberget.

Bred politisk støtte

I februar 2026 ga Stavanger bystyre et tydelig signal om videre fremdrift. Et stort flertall stemte for å gå videre med planene om nytt teater og museum, og vedtaket ble omtalt som et historisk by- og kulturgrep for byen.

Støtten kom på tvers av partiene. Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og flere andre trakk frem prosjektets betydning for byens identitet, fellesskap og fremtidige verdiskaping. Samtidig har det vært motforestillinger, særlig knyttet til kostnader og prioriteringer i kommunen. Forslaget om å stanse prosjektet inntil statlig støtte var avklart, fikk imidlertid ikke flertall.

Vinnerforslaget er valgt

Arkitektkonkurransen for prosjektet ble gjennomført som en begrenset plan- og designkonkurranse, med seks kvalifiserte team blant totalt 37 søkere. Juryen valgte forslaget «Etter Eckhoff – Mellom trær, bygg og by» som vinner.

Dette gir nå et konkret arkitektonisk konsept som skal danne grunnlaget for videre planlegging og reguleringsarbeid. Prosjektet bygger videre på Akropolis-visjonen vedtatt i 2021, som igjen springer ut av Stavanger kommunes kulturplan fra 2019.

Målet er et samspill mellom vern og nybygg, åpne byrom og tilgjengelige møteplasser i sentrum.

Debatt om volum og plassering

Prosjektet har samtidig vært gjenstand for betydelig faglig og offentlig debatt. Kritiske stemmer, blant annet fra arkitektmiljøer og Stavanger byarkitekt, har pekt på utfordringer knyttet til volum, plassering og påvirkning på grøntområder og historiske omgivelser.

– Det har vært en stor debatt om prosjektet. Flere har ment at det var vanskelig å gjennomføre, men dette har snudd etter arkitektkonkurransen. Vinnerforslaget løfter fram de gamle byggene på en bedre måte enn slik det er i dag, tar vare på parken og gir samtidig utviklingsmuligheter for teater og museum. Mange har endret mening om prosjektet underveis, og det er nå en bred oppslutning, sier Losnedal.

Kostnadsramme og statlig bidrag

Prosjektet på Kannikhøyden har en foreløpig kostnadsramme på rundt 3,5 milliarder kroner før merverdiavgift. Ifølge Stavanger Aftenblad er anslaget på om lag 3,55 milliarder kroner, og kostnadene er ventet å øke etter hvert som prosjektet modnes og detaljeringen fortsetter.

I søknaden som Stavanger kommune sendte til Kultur- og likestillingsdepartementet før nyttår, fremgår det at kommunen har behov for 10 millioner kroner i 2026 for å opprettholde fremdriften i planarbeidet, samt ytterligere 20 millioner kroner til prosjektutvikling inn mot statsbudsjettet for 2027 (Stavanger kommune).

Normalt dekker staten en tredel av kostnadene ved nasjonale kulturbygg, men i dette tilfellet ber kommunen om at staten bidrar med minst halvparten av investeringsrammen – tilsvarende om lag 1,75 milliarder kroner før moms. Begrunnelsen er at prosjektet skal oppfylle nasjonale kulturpolitiske mål knyttet til tilgjengelighet, vern gjennom bruk av historiske bygg og innovativt samarbeid mellom institusjoner.

Er investeringen verdt det?

– Moderne kulturbygg av denne størrelsen, som også inkluderer omfattende rehabilitering av vernede bygg og to kulturinstitusjoner med en rekke tekniske løsninger, har naturligvis en kostnad. Kvadratmeterprisen er imidlertid på nivå med andre lignende prosjekt. Det aller viktigste er at denne regionen vil få et moderne teater og museum til glede for de kommende generasjonene, svarer Losnedal.

Han trekker frem både sosiale og økonomiske ringvirkninger:

– Tilbudet til barn og unge vil få et kraftig løft med mer plass til lek, opplevelser, kultur og undervisning. Kulturbygg er også byutvikling, og i dette prosjektet handler det om å ta vare på historiske bygg som er unike for byen. Kulturbygg har også ringvirkninger for reiseliv, servering og handel.

Veien videre

Arbeidet går nå inn i en ny fase med skisseprosjekt og reguleringsprosess. Samtidig skal det avklares blant annet selskapsform og muligheter for momskompensasjon.

Ifølge kommunen vil statlig finansiering være den avgjørende milepælen før byggestart kan vedtas. Foreløpig er byggestart estimert til 2029–2030.

Arkitektens vurdering

 Byarkitekt Henrik Lundberg mener prosjektet nå er bedre tilpasset tomten enn tidligere.

 – Vinnerforslaget hensyntar de bekymringer jeg – og mange med meg hadde før konkurransen. Prosjektet er godt tilpasset de historiske byggene og bevarer parken. Nybyggene har tiltalende skala og utforming, sier han.

 Samtidig peker han på utfordringene som ligger foran:

– Vinnerforslaget er godt løst. Utfordringene kommer nå når prosjektet skal videreutvikles. Både tilpasning til brukerbehov og innarbeidelse av tekniske installasjoner kan medføre krav til et større areal, som kan gi et større volum – og slik en mindre god stedlig tilpasning.

Kritiske røster

Motstanden handler i stor grad om prioriteringer og økonomi.

– Ja, det er riktig at jeg og min kollega i Industri og Næringspartiet (INP) stemte imot videre utvikling av Akropolis-prosjektet, sier bystyrerepresentant Geir Langeland.

– Grunnene er først og fremst økonomiske og at vi mener dette er en gal prioritering.

 Han peker på alternative behov i kommunen:

 – Det er tidligere blitt flagget at Stavanger Sjøfartsmuseum har veldig kritiske vedlikeholdsbehov som det ikke svares til i denne satsingen. Det har også blitt tatt opp et behov for et motstandsmuseum som kunne hatt sin beliggenhet i det gamle fengselet på Ladegårdsveien. Videre har kommunen Hetland gamle prestegård som står og forfaller på Storhaug. Vi vil heller se nærmere på dette om det finnes penger.

 Langeland stiller også spørsmål ved gjennomførbarheten:

 – Erfaringsmessig vil slike prosjekter lett føre til store budsjettoverskridelser med tanke på en allerede formidabel estimert prislapp. Prosjektet vil selv med statlig støtte, momskompensasjon og privat kapital fort komme opp i en eller flere milliarder for kommunen.

Han peker videre på presset i kommunale tjenester:

– Dette blir dette helt feil. Det er i tillegg store behov for vedlikehold og bygging av skoler, samt andre offentlige tjenester som vi er redd for vil bli nedprioritert av en slik satsing på Akropolishøyden.