Revidert budsjett: Kraftig økning i inflasjonsanslagene

Saken oppdateres utover dagen med kommentarer fra pressekonferanse.

Støre-regjeringen presenterte nå på morgenen hovedtallene i det reviderte nasjonalbudsjettet. Regjeringen skriver i en pressemelding at  budsjettopplegget for 2026 anslås å ha en nøytral effekt på norsk økonomi.

I najonalbudsjettet fra i fjor høst ventet regjeringen en vekst i fastlandsøkonomien på 2,1 prosent. Den totale prisveksten ble anslått til lave 2,2 prosent, kjerneinflasjonen til 2,5 prosent.

Nå er vekstanslaget for økonomien tatt ned til 1,7 prosent. Total prisvekst ventes å havne på 3,5 prosent, kjerneinflasjonen på 3,2 prosent. Til sammenlikning har Nordea Markets i sin ferske rapport på et økonomisk vekstanslag 1,5 prosent. Nordea venter en kjerneinflasjon på 2,7 prosent. Regjeringen er altså mer pessimistisk enn meglerhuset.

579 milliarder i uttak

Uttaket fra oljefondet ventes nå å utgjøre 2,7 prosent, mot 2,8 prosent i saldert budsjett. I løpende priser er underskuddet nå på 579 milliarder kroner, mot 579,4 milliarder for syv måneder siden. 

I saldert budsjett var underskuddet økt til 584 milliarder kroner. Nå er vi altså tilbake der vi var i fjor høst. Den underliggende utgiftsveksten i budsjettet er på 0,9 prosent.

– Det er positivt, budsjettet er noe mindre ekspansivt enn Norges Bank har lagt opp til, sier seniorøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken til DN.

Les også:

Dyster rentebeskjed fra Nordea: Ingen rentenedgang i sikte

Lønnsveksten viktigst

Nelson skriver i en kort kommentar i morgenrapporten at budsjettet fortsatt skal forhandles. Men for Norges Bank er det først og fremst høy lønnsvekst snarere enn et høyt press i norsk økonomi hovedutfordringen. 

Handelsanken vurderer effekten på renteutsiktene som svært begrenset. Budsjettet omtales som nøytralt og samlet utgjør nok ikke dette en stor forskjell for Norges Bank.

Regjeringen skriver at bruken av fondsmidler er lavere i revidert enn i vedtatt budsjett. Men impulsen i revidert budsjett øker likevel til 0,9 prosentenheter sammenlignet med 0,6 prosentenheter i vedtatt budsjett. Det skyldes at budsjettbalansen for 2025 ble bedre enn anslått i høst. 

Underskudd på 13 prosent

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør fondsmiddelbruken 12,6 prosent.

Reegjeringen venter at aktiviteten i norsk økonomi vil å holde seg oppe både i år og neste år. Det skyldes en fortsatt lav arbeidsledighet (2,1 prosent), sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst. 

Men konflikten i Midtøsten har bidratt til økt usikkerhet. Utsikter til høyere prisvekst og renter gjør at veksten i norsk økonomi nå anslås litt lavere enn i nasjonalbudsjettet. En antatt vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent i år er nær et normalnivå (trenedvekst).

Les også:

De farlige forventningene

Må nedjustere?

Anslaget for boliginvesteringene offentliggjøres noe senere i dag. Her var estimatet i fjor høst en vekst i år på hele 11,7 prosent. Det er det ingen av de andre analysemiljøene som er i nærheten av nå. De var det heller ikke før jul. For 2027 var vekstanslaget til regjeringen 11,9 prosent.

Estate Nyheter konfronterte i oktober Jens Stoltenberg om det store spriket fra andre anslag.

– Det betyr ikke at man er enig i alle elementene i en prognose. Det betyr heller ikke at prognosene er sikre. Men vi har lagt til grunn en økning i boliginvesteringene. Blant annet ser vi at det er god vekst i privat sektor, svarte Stoltenberg.