Det er storbyens tur nå
Mer by er svaret på boligkrisen, naturkrisen, klimakrisen og lav innovasjonstakt. Men i nasjonal politikk snakker vi nesten bare om distriktene. Det går ikke lenger; i denne valgkampen må det være storbyens tur, skriver Rasmus Reinvang.
Det bør ikke bo mer enn 700 000 innbyggere i Oslo i 2040, uttalte Senterpartiets Geir Pollestad i VG 9. juli. Det er en nedgang på 25 000 innbyggere! Dette vil Senterpartiet få til ved å flytte statlige arbeidsplasser ut av byen, stoppe boligutbygging, redusere studieplasser, og ikke bosette flyktninger i byen.
Pollestads utmelding er et drøyt eksempel på at den politiske debatten i Norge ofte handler om hvordan vi kan motvirke effektene av sentralisering. I stedet bør vi prate om hvordan vi kan høste gevinster av urbaniseringen som foregår og legge til rette for alle som bor i byene.
For vi lever i byens tidsalder.
Byens tidsalder
Urbanisering er en megatrend som også preger Norge. 75 prosent av befolkningen bor nå i byer og tettsteder. Over 50 prosent bor i Norges 20 største tettsteder og 20 prosent bor i tettstedet Oslo, viser tall fra SSB.
Folk «stemmer med beina» og flytter til byen, hver dag.
Dette er bra for landet. Forskning viser at produktiviteten i økonomien øker når befolkningstettheten øker. Byen er også miljøvennlig: Det er flere som tar T-banen i Oslo hvert år, enn som tar tog i hele landet!
Og byen gir en ramme for gode liv. I byen er et mangfold av jobbmuligheter, her kan man møte mange ulike mennesker og ha adgang til et godt kulturtilbud.
I byen er det rett og slett mye som skjer. Nettopp kreativiteten gjør storbyen til hovedsetet for kompetanseutvikling og konkurransekraft i vår tids økonomi.
Byen er under press
Sentraliseringen fører med seg økende utfordringer i byene. Samtidig tappes storbyene for skatteinntekter, til fordel for distriktene. Det er i byene levekårsutfordringene er størst, påpekte NOU 2020:16.
Boligprisene stiger også langt mer enn lønningene i storbyene våre, siden boligbyggingen ikke holder følge med befolkningsveksten. LOs boligindeks (2024) har vist et dramatisk fall i boligkjøpekraft for «folk flest» i senere år. For et par med to barn, hvor far er tømrer og mor helsefagsarbeider (i 75% jobb), var kun 1% av omsatte boliger i Oslo innenfor budsjett i 2024.
Kollektivsystemet knaker i sammenføyningene, særlig i hovedstaden. Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter anbefalte i KVU Oslo-navet i 2015, at Oslo trenger ny jernbanetunnel og ny T-banetunell gjennom Oslo sentrum for å øke kapasiteten - noe som også vil gi positive ringvirkninger i det nasjonale kollektivsystemet.
Men støtte fra staten til et slikt kollektivløft har uteblitt. I Nasjonal transportplan går bare 88 av 1200 milliarder til byvekstavtaler med kollektivsatsing i de største byene. Kollektivtilbudet i Norges tretten største byer var i 2023 mindre konkurransedyktig enn for fem år siden, viste en rapport fra Transportøkonomisk institutt.
Byen er svaret
Stikk i strid med det den politiske debatten ofte gir inntrykk av, så er byen faktisk svaret på det meste.
Økt boligbygging i storbyene er svaret, om vi ønsker å sikre gode boliger til folk flest der de faktisk ønsker å bo.
Mer fortetting i byene er svaret, om vi skal stanse nedbyggingen av natur.
Et sterkt kollektivtilbud i storbyområdene er nødvendig, om vi skal redusere bilbruk og redusere klimagassutslipp.
Satsing på områdeløft og sosiale tiltak i storbyene er svaret, om vi virkelig ønsker å redusere utenforskap og sosiale forskjeller.
Og storbyen er en stor del av svaret, på spørsmålet om hva Norge skal leve av i fremtiden. For her skjer i stor grad innovasjonen hele landet får glede av.
Strategisk storbysatsing?
Hvis 1900-tallet var distriktssatsingenes århundre, må 2000-tallet bli byenes.
Å satse på byen handler ikke om å sette by mot land. By og land inngår i dag i et samspill i større bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vi trenger sterke byer for at også distriktene skal bevare sin konkurransekraft.
I Norge har vi sjelden hatt nasjonal bypolitikk. Det er over 20 år siden en norsk regjering la frem en stortingsmelding om utviklingen i byregionene i Norge (St.meld. 31, 2002-2003)
Partienes politiske programmer sier gjennomgående mer om politikk for kommuner og distrikter enn for byene våre.
Hvilke partier vil gjøre mest for byen?
Arbeiderpartiet har etter at de ble alene i regjering endelig satt byene i fokus. Kommunalminister Kjersti Stenseng har blant annet lovet igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030 og innkalt de største byene til møte for å identifisere barrierer.
Men én svale gjør ingen sommer. Vi trenger en bred strategisk satsing på byene våre.
Hvilke partier vil satse konkret på å forløse mulighetene byvekst gir, og hvordan?
Dette tar OMA opp på Arendalsuka. Dette trenger vi svar på i måneden som kommer.
For nordmenn flest er nå byfolk!