Det bør
ikke bo mer enn 700 000 innbyggere i Oslo i 2040, uttalte Senterpartiets
Geir Pollestad i VG 9. juli. Det er en nedgang på 25 000 innbyggere! Dette
vil Senterpartiet få til ved å flytte statlige arbeidsplasser ut av byen, stoppe
boligutbygging, redusere studieplasser, og ikke bosette flyktninger i byen.
Pollestads
utmelding er et drøyt eksempel på at den politiske debatten i Norge ofte handler
om hvordan vi kan motvirke effektene av sentralisering. I stedet bør vi prate
om hvordan vi kan høste gevinster av urbaniseringen som foregår og legge til
rette for alle som bor i byene.
For vi
lever i byens tidsalder.
Byens
tidsalder
Urbanisering
er en megatrend som også preger Norge. 75 prosent av befolkningen bor nå i byer
og tettsteder. Over 50 prosent bor i Norges 20 største tettsteder og 20 prosent
bor i tettstedet Oslo, viser tall fra SSB.
Folk «stemmer
med beina» og flytter til byen, hver dag.
Dette er
bra for landet. Forskning viser at produktiviteten i økonomien øker når
befolkningstettheten øker. Byen er også miljøvennlig: Det er flere som tar
T-banen i Oslo hvert år, enn som tar tog i hele landet!
Og byen
gir en ramme for gode liv. I byen er et mangfold av jobbmuligheter, her kan man
møte mange ulike mennesker og ha adgang til et godt kulturtilbud.
I byen
er det rett og slett mye som skjer. Nettopp kreativiteten gjør storbyen til
hovedsetet for kompetanseutvikling og konkurransekraft i vår tids økonomi.
Byen
er under press
Sentraliseringen
fører med seg økende utfordringer i byene. Samtidig tappes storbyene for
skatteinntekter, til fordel for distriktene. Det er i byene
levekårsutfordringene er størst, påpekte NOU 2020:16.
Boligprisene
stiger også langt mer enn lønningene i storbyene våre, siden boligbyggingen
ikke holder følge med befolkningsveksten. LOs boligindeks (2024) har vist et
dramatisk fall i boligkjøpekraft for «folk flest» i senere år. For et par med
to barn, hvor far er tømrer og mor helsefagsarbeider (i 75% jobb), var kun 1%
av omsatte boliger i Oslo innenfor budsjett i 2024.
Kollektivsystemet
knaker i sammenføyningene, særlig i hovedstaden. Jernbaneverket, Statens
vegvesen og Ruter anbefalte i KVU Oslo-navet i 2015, at Oslo trenger ny jernbanetunnel
og ny T-banetunell gjennom Oslo sentrum for å øke kapasiteten - noe som også
vil gi positive ringvirkninger i det nasjonale kollektivsystemet.
Men
støtte fra staten til et slikt kollektivløft har uteblitt. I Nasjonal
transportplan går bare 88 av 1200 milliarder til byvekstavtaler med
kollektivsatsing i de største byene. Kollektivtilbudet i Norges tretten største
byer var i 2023 mindre konkurransedyktig enn for fem år siden, viste en rapport
fra Transportøkonomisk institutt.
Byen
er svaret
Stikk i
strid med det den politiske debatten ofte gir inntrykk av, så er byen faktisk
svaret på det meste.
Økt
boligbygging i storbyene er svaret, om vi ønsker å sikre gode boliger til folk
flest der de faktisk ønsker å bo.
Mer
fortetting i byene er svaret, om vi skal stanse nedbyggingen av natur.
Et
sterkt kollektivtilbud i storbyområdene er nødvendig, om vi skal redusere bilbruk
og redusere klimagassutslipp.
Satsing
på områdeløft og sosiale tiltak i storbyene er svaret, om vi virkelig ønsker å
redusere utenforskap og sosiale forskjeller.
Og storbyen
er en stor del av svaret, på spørsmålet om hva Norge skal leve av i fremtiden.
For her skjer i stor grad innovasjonen hele landet får glede av.
Strategisk
storbysatsing?
Hvis
1900-tallet var distriktssatsingenes århundre, må 2000-tallet bli byenes.
Å satse
på byen handler ikke om å sette by mot land. By og land inngår i dag i et
samspill i større bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vi trenger sterke byer for at
også distriktene skal bevare sin konkurransekraft.
I Norge
har vi sjelden hatt nasjonal bypolitikk. Det er over 20 år siden en norsk
regjering la frem en stortingsmelding om utviklingen i byregionene i Norge
(St.meld. 31, 2002-2003)
Partienes
politiske programmer sier gjennomgående mer om politikk for kommuner og
distrikter enn for byene våre.
Hvilke
partier vil gjøre mest for byen?
Arbeiderpartiet
har etter at de ble alene i regjering endelig satt byene i fokus.
Kommunalminister Kjersti Stenseng har blant annet lovet igangsetting av 130 000
nye boliger innen 2030 og innkalt de største byene til møte for å identifisere barrierer.
Men én
svale gjør ingen sommer. Vi trenger en bred strategisk satsing på byene våre.
Hvilke
partier vil satse konkret på å forløse mulighetene byvekst gir, og hvordan?
Dette
tar OMA opp på Arendalsuka. Dette trenger vi svar på i måneden som kommer.
For
nordmenn flest er nå byfolk!
