Spår konkursras i eiendom:
– Har aldri sett et tilsvarende nivå

Dun & Bradstreet har gjort opp konkursstatistikken for 2025. Og her registrerte de totalt 915 konkurser i fjerde kvartal 2025. Det er en nedgang fra 1187 i fjerde kvartal 2024. Nedgangen er på 23 prosent. 

Ifølge Dun & Bradstreet er nedgangen særlig tydelig innenfor detaljhandel, bygg og anlegg samt industri.

Totalt var det en nedgang i antall konkurser på 9 prosent fra 2024 til 2025. Nivået er nå lavere enn gjennomsnittet for de tre siste årene.

Skiller seg ut

– Norsk næringsliv står generelt sett støtt. Mange virksomheter tjener ikke nødvendigvis godt, men er stabile nok til å unngå konkurs. Samtidig ser vi at flere av de mest sårbare aktørene allerede ble luket ut i årene etter pandemien, sier adm. direktør Kari Mette Almskog i Dun & Bradstreet Norge i en pressemelding.

De venter en relativt stabil utvikling for de fleste bransjene. Men, eiendomsbransjen skiller seg imidlertid ut. Her forventer Dun & Bradstreet en økning i antall konkurser på 19 prosent i 2026.

Og det er økt formuesskatt på sekundærbolig som får skylden for det ventede konkursraset. Historisk har eiendom har vært en stabil bransje, preget av få konkurser. Men for 2026 venter Dun & Bradstreet at 606 eiendomsforetak vil gå konkurs. 

Almskog peker på endrede skatteregler som en viktig forklaring på at eiendom nå topper konkursstatistikken.

Les også:

– Jeg tror det skal holde veldig hardt med en stor økning i nyboligsalget

100 prosent

– Før 2023 ble sekundærboliger og utleieeiendom verdsatt til om lag 90–95 prosent av beregnet markedsverdi i formuesskatten. Fra og med inntektsåret 2023 ble verdsettingsrabatten fjernet. Eiendommene verdsettes nå til 100 prosent av markedsverdi. 

– Dette har gitt et høyere skattegrunnlag og økt formuesskatt for eierne, noe som har ført til at flere har valgt å selge sekundærboliger, sier Almskog.

Hun har fulgt eiendomsbransjen tett i mange år. Almskog mener den utviklingen vi nå ser, er unik.

Drastisk økning

– Vi har fulgt konkurstall og prognoser i eiendomsbransjen over lang tid og har ikke tidligere sett et tilsvarende nivå. Den drastiske økningen kom parallelt med endringer i rammebetingelsene, sier hun.

Almskog sier at økt skatt på sekundærboliger var ment å senke terskelen for å komme inn i boligmarkedet. I praksis har skatteøkningen hatt motsatt effekt.

– Resultatet er færre nybygg og en enda vanskeligere vei inn i markedet, sier Almskog.