Her er bankpalasset på vei opp

I 1897 ble Centralbanken for Norge med hovedkvarter i Kristiania etablert, for å ivareta distriktsbankenes interesser i hovedstaden og gi bedre muligheter til å delta i den sterke veksten i finansnæringen i byen.

Banken bygde sitt første bankpalass i Tollbugata 20 i Kvadraturen mellom 1901 og 1905, tegnet av arkitekt Waldemar Hansteen. Da bygget sto ferdig, nøt banken godt av den økonomiske oppturen etter unionsoppløsningen i 1905. Krisen etter Kristianiakrakket i 1899 var over, og tidene var gode for regioner som hadde fosser og andre naturressurser. Industrien blomstret både i kraftkommuner og i landets økonomiske tyngdepunkt, hovedstaden.

Banken trengte etter hvert mer plass og kjøpte nabogården nr. 18 i 1905. Men også dette ble for lite og dermed slukte de i tillegg eiendommene Kirkegata 14-16-18 og Tollbugata 12b og 14. Arkitekt Waldemar Hansteen var fortsatt med på lasset.

Kirkegata 14-16-18 ble bygget i 1915-1921, ett av flere bankpalasser i Kvadraturen. Og med disse store bygningene som ble introdusert fra rundt 1890, endret bydelen karakter. Kvadraturen gikk fra å være et område med mange boliger, håndverk og handel til Oslos svar på City, med hovedseter for rederiene og de store bankene i nærheten av Norges Bank og Børsen.

Konkurs og salg

Centralbanken hadde gode år under første verdenskrig, da norsk næringsliv og særlig rederiene tjente godt på at landet sto utenfor konflikten. Bygningen uttrykket soliditet og makt og man må ha tenkt seg at de gode tidene skulle vare evig.

Men krisen etter krigen rammet bankene hardt og mange av dem gikk konkurs. Centralbanken ble satt under offentlig administrasjon i 1923 og innstilte i 1936.

Ifølge Arbeiderbladet 06.03.1925 gikk over 100 millioner kroner tapt i Cetralbanken.

"70,1 millioner i desidert tap og 35,1 millioner befryktes tapt. Bare tapet på nikkelengagementene beløper sig til 32,5 mill. og på norske banker til 29 mill.", skrev avisen.

Det er ca 4,3 milliarder kroner i 2022-verdi.

I mai 1936 meldte avisen at Kirkegata 14, 16 og 18 var solgt til et konsortium for 2,15 millioner kroner.

Det er over 92 millioner kroner i våre dager.

I september 1936 var det tid for å auksjonere bort mye inventar og løsøre, og 29.12.1936 skrev Arbeiderbladet at kjøperen var AS Centralgården.

Etter konkursen holdt flere statsinstitusjoner til i bygningen, som Statsarkivet og Riksantikvaren, og Kunnskapsdepartementet i våre dager. Men den beholdt funksjonen som bankpalass da Fellesbanken tok over, sparebankenes felles forretningsbank med hovedsete i Oslo. Sommeren 1939 hadde Fellesbanken tatt over aksjemajoriteten. I 1985 ble den slått sammen med Sparebanken Oslo-Akershus til Sparebanken ABC, senere Sparebanken NOR og så DnB NOR.

Dumpet leira i fjorden

Dette skrev Aftenposten blant annet i oktober 1916 om den problematiske byggingen:

"Grundarbeidet paa Centralbankens tomt paa hjørnet af Kirkegaden og Toldbodgaden har nu paagaaet et helt aar, og fremdeles staar der meget arbeide igjen at udføre, før opførelsen af den store gaard kan begynde.

Det har da også vært et vanskelig og usedvanlig stort grundarbeide. Grunden bestaar nemlig over det hele af lere og der er meget dypt til fjeld. De sterkt trafikerede gader og de store gaarde, som grænser direkte til tomten, har gjort, at man har maattet træffe særlige sikkerhedsforanstaltninger.

Paa enkelte partier af denne tomt har man maattet fjerne et lerelag paa lige optil 14 meter for at komme ned til fjeld. Naar dette er naaet, støbes betonfundamentet op i en høide af ca. 7 meter under gadens plan. Gaarden skal have 2 etager under jorden.

Et indtryk af, hvilket imponerende arbeide der er udført, faar man, naar det oplyses, at hele 35.000 tons lere er bortkjørt fra tomten. Størstedelen af denne lermasse er i lægtere slæbt ud paa fjorden og sænket".

Vernet

Bankpalasset med 18.000 kvadratmeter står på Byantikvarens gule liste over verneverdige kulturminner. Det har seks kontoretasjer og to kjelleretasjer. Eiendommen er eid av Oslo Pensjonsforsikring som totalrehabiliterte for ti år siden.

Kilder: Digitalt Museum, Aftenposten, Arbeiderbladet, Byantikvaren i Oslo, Oslo Pensjonsforsikring

Pluss

Oslo Pensjonsforsikring kjøpte i Kvadraturen