Rett ved der Oslo Børs sto ferdig bygd i 1829 drev Ole Christopher Sadelmager et øltapperi på 1700-tallet. Det var hans etternavn som ga navnet til det lille og nærmest lukkede havnebassenget Sadelmagerhullet, eller Salmakerhølet som det het i daglig tale. Et annet slik basseng, Borkehullet, lå rett ved siden av og bare delt fra hverandre av Fiskebrygga.
Annonse
Innløpet gikk inn fra Revierbassenget og disse havnebassengene dannet den sørlige grensa for Christianias byhavn fram til ca 1840.
Annonse
LEVENDE: Fisk ble oppbevart levende i kummer i havnebassenget.Foto: Anders Beer Wilse
På den tiden var ikke Oslo havn fylt ut på langt nær så mye som i dag, og fiskehandelen fra omkring 1750 foregikk i dagens Børshagen. Mesteparten var trukket i Oslofjorden som bugnet av fisk av alle slag, men det ble også solgt salt- og tørrfisk fra andre deler av landet. I 1831 søkte magistraten om å få kjøpe en brygge til fisketorg, og da staten ga konsesjon ble fiskehandelen flyttet til Salmakerhølet.
Fiskerne var stort sett fattigfolk. Noen bodde i Oslo, ofte i ganske sjabre hus i forstedene. Andre kom fra små plasser i indre Oslofjord og dro inn til byen for å selge fangsten sin.
Annonse
Fiskedammer
Eter hvert ble det bygd en liten paviljong der fiskemadammene kunne leie bord og låsbart rom. Men de rommet bare noen få og mange fiskehandlere måtte stå ute på brygga. På 1880-tallet leide kommunen mange av de omkringliggende pakkhusene og innredet dem til fiskebuer.
Under er et sitat fra H.F. Schetelig sin bok Træk fra Kristiania havn og havnelivet omkring 1860:
- Ved enden av Langbryggen var Borkehullet ind til Fiskebryggen, og indenfor denne var Fiskehullet, saa bryggen var omgit av vand næsten helt rundt. Paa tre sider hadde den trapper ned til vandet, hvor fiskekummer laa paa utsiden og baater paa indsiden. I bunden av Fiskehullet, like foran Børshaven, var trap og fortøiningsplass for dem som kom i baat til byen fra den indre del av fjorden. Fra Fiskehullet til Revierbryggen var Sadelmakerbryggen. Der pleiet det at være holstenske og danske jagter som kom op om høsten og solgte epler, honning og lignende produkter direkte fra bryggekanten. Der kunde en ogsaa træffe vestlandske skøiter som kom med klipfisk.
Forholdene på fiskebrygga var ikke hverken gode eller hygieniske, og i forbindelse med at havnebassengene ble fylt igjen rundt 1905 for å gi plass til Havnebanen mellom Øst- og Vestbanen, ble fiskehavna flyttet til et nytt anlegg på Vippetangen.
Det ble raskt for lite og eksisterte bare til 1930-tallet da en større fiskehall ble bygd over fiskehavna.
