Estate Nyheter omtalte i forrige uke den årlige handelsrapporten til Virke. Hovedkonklusjonen er at norsk varehandel får et etterlengtet opsving i både 2025 og 2026.
Annonse
Den gode veksten i kjøpekraften løfter forbruket og dermed veksten i norsk økonomi. Alt i alt ligger det an til en vekst på rundt 5 prosent. Ifølge Virkes anslag vil de fleste bransjer få volumvekst både i år og til neste år.
Annonse
Under har vi gjengitt veksttakten for de ulike bransjene. 2024 er markert i grått. Anslagene for 2025 er i oransje og i burgunder for 2026. Men verdiveksten for dagligvare/kiosk kommer ned. Det henger sammen med en forventning om gradvis lavere prisvekst på mat. Bransjen opplevde en vekst i 2024 på over 7 prosent.
Forventet vekst for ulike bransjerKilde: Virke/SSB
Bedre for lavpris
Annonse
Virke skriver at det ser bedre ut for veksten for lavprisbutikker med bredt vareutvalg. Den påvirkes positivt av at etableringstakten har kommet opp igjen. Det skjer etter en litt roligere periode.
Klær og skotøy har ifølge Virke hatt god vekst. Det skjer selv etter normaliseringen i kjølvannet av pandemien og lavere prisvekst. Virke venter at veksten opprettholdes til neste år. Anslaget tyder likevel ikke på mer enn 3 prosent vekst.
Kapitalvarebransjene inkluderer bransjer som byggevarehandel privat, elektronikk og møbler. De ventes også å få økte eller stabilt høye vekstrater i 2026. Det skyldes kjøpekraftforbedringer og i utgangspunktet lave nivåer. særlig målt i volum. Byggevarer ligger an til 7 prosent både i 2025 og 2026.
Etterlenget
Sportsbransjen ser ut til å ha fått et etterlengtet oppsving i veksten. Denne bransjen påvirkes også positivt av bedret kjøpekraft. Men Virke tror veksten avtar litt neste år.
For norske nettbutikker er spådommen en verdivekst fremover omtrent med den øvrige detaljhandelen.
Hva kjennetegner så vinnerne blant enkeltbedriftene? Jo, flere av vekstvinnerne blant kjedene har over tid holdt høy etableringstakt av nye butikker. De har gjennomgående lønnsomme og velutprøvde konsepter.
Blant de raskest voksende kjedene er kosmetikkjeden Lyko, dyrebutikkjeden Musti og lavpriskjeden Normal.
Lyko startet opprinnelig som en netthandelsaktør i Norge. Men de seneste årene har Lyko også etablert fysiske butikker. Kosmetikkbransjen har etter pandemien hatt en sterk vekst.
Den er ifølge Virke drevet både av økt forbruk og en trend der personlig pleie og skjønnhet prioriteres høyere. Omsetningsveksten i bransjen har det seneste året vært på hele 15 prosent.
Thansen selger deler og utstyr til motorvogner. De har kombinert kjente merkevarer med flere lavprisalternativer. Løplabbet, Varmefag og Fredrik & Louisa var blant kjedene med sterkest vekst for 2024, isolert sett.
Løpebølge
Løplabbet nyter godt av den pågående løpebølgen i Norge. Det har bidratt til rekordhøy etterspørsel. Varmefag har ifølge Virke dratt fordel av energieffektive oppvarmingsløsninger. Fredrik & Louisa har styrket sin posisjon ved å satse mer på fysiske butikker. Dutvikle kundeopplevelsen i butikk.
I tillegg til produktene tilbyr de også tjenester som gir en mer helhetlig handleopplevelse.
Men fysiske butikker har vist en langsiktig fallende trend. Nedgangen har flere årsaker. Fysiske butikker får nå konkurranse fra mange flere hold enn før. Skillet mellom bransjene er ikke like tydelige lenger.
I perioden 2013 til 2023 ble antall fysiske detaljhandelsbedrifter redusert med 7,2 prosent. Det var likevel en svak oppgang i 2022 og 2023.
Virke skriver at mange selger produkter som tidligere hørte hjemme i helt andre bransjer. Bransjeglidning har gjort konkurransen tøffere. I tillegg har rene nettaktører tatt mye omsetningen i flere bransjer, som for eksempel sko- og klesbutikker.
Men de fysiske butikkene er også blitt større, ved at omsetningen per utsalg har økt.
Blant bransjene er det apotek, kosmetikk, dyrebutikk og optikk som har opplevd størst vekst i antall butikker. Det har også vært en betydelig vekst i lavprisbutikker med bredt vareutvalg.
Digitalisering
På den andre siden er det fysiske butikker innenfor musikk og video, fotoutstyr og kiosk som har opplevd størst nedgang. Disse bransjene utfordres særlig av kanalglidning i form av digitalisering. Tradisjonelle kiosker rammes også av bransjeglidning, der dagligvare og servering overtar deler av omsetningen.
Apotek, kosmetikk, dyrebutikk og optikk er bransjene som har opplevd størst vekst i antall butikker. Det har også vært en betydelig vekst i lavprisbutikker med bredt vareutvalg. Den største nedgange finner vi innenfor musikk og video, fotoutstyr og kiosk.
De førstnevnte utfordres særlig av kanalglidning i form av digitalisering. Tradisjonelle kiosker rammes også av bransjeglidning. Her overtar dagligvare og servering deler av omsetningen.
Antall netthandelsbedrifter har ifølge rapporten vokst hvert år siden 2010. Økningen var på hele med 112,7 prosent i tiårsperioden frem til 2023.
Det var en spesiell sterk vekst i nye nettbutikker de første årene av pandemien. Men det er fortsatt vesentlig flere fysiske butikker enn netthandelsbutikker.
