Disse kjemper om Storebrand Eiendoms Bærekraftspris 2026

Årets finalister viser modige, skalerbare og fremtidsrettede løsninger som utfordrer etablert praksis i bransjen. Prosjektene har til felles at de bidrar til en mer bærekraftig eiendomssektor. For første gang kommer ingen av finalistene fra Oslogryten. I stedet peker prosjekter fra resten av landet vei, fra en ny skole og barnehage på Romerike til historisk trikkestall og transformasjon i Trondheim.

– Juryen har besøkt tre svært spennende prosjekter, og for første gang er et kommunalt formålsbygg i finalen. Byggene er ulike og har hver sine kvaliteter, men de har én ting til felles: De er mer enn et bygg. De åpner seg mot omgivelsene, inviterer inn og tiltrekker seg allmennheten, sier juryleder Unn Hofstad.

Aursmoen barnehage og skole – Aurskog-Høland kommune

Aursmoen barnehage og skole viser en kommunes imponerende bærekraftshistorie, tross tøffe økonomiske rammer. Prosjektet omfatter en skole med 900 elever fra 1. til 10.trinn, flerbrukshall og svømmehall i et bygg på 13.500 kvm, og et barnehagebygg på 2500 kvm for 180 barn.

Da budsjettet ble kuttet med 50 millioner kroner, valgte Aurskog-Høland kommune og Backe Romerike å redusere arealet fremfor kvaliteten. Gjennom omfattende samspill med brukere og ansatte ble bygget komprimert og optimalisert. Prosjektet ble levert under budsjett, tre måneder før tiden og med svært få endringsmeldinger.

Sambruk som bærekraft
Prosjektets viktigste grep er sambruk, merbruk og flerbruk. Åpne trafikkarealer erstatter tradisjonelle korridorer og fungerer som utvidelser av klasserommene. Med en idrettshall som kan deles opp, hev- og senkbar bassengbunn og separate innganger kan anlegget brukes fleksibelt av både skolen og lokalsamfunnet. Slik har bygget blitt et nærmiljøanlegg for hele bygda.

Svanemerke, passivhus og inneklima
For å sikre et godt oppvekst- og arbeidsmiljø ble Svanemerket brukt som styringsverktøy for materialvalg og giftfrie kjemikalier. Skolen og barnehagen er svanemerket, oppført i massivtre og bygd etter passivhusstandarden. Det har redusert klimagassutslippene fra materialbruk med over 40 prosent sammenlignet med referansebygg. Miljøvalgene merkes også i hverdagen: god akustikk og et smart lysanlegg som følger dagslyset, skal bidra til bedre konsentrasjon og læringsmiljø for barn og unge og et godt arbeidsmiljø for ansatte.

En rendyrket ombrukskultur
Prosjektet har bygget en lokal ombrukskultur. Den nye barnehagen tar utgangspunkt i et rehabilitert skoletilbygg fra 2010 og gjenbruker deler av tak- og bærekonstruksjonen. Eksisterende inventar ble kartlagt og restaurert, og overskuddsmateriell ble delt med skoler og kulturarenaer gjennom «åpent hus», både internt i kommunen og nabokommuner.

Natur og klimatilpasning
Tomten er utformet med naturbasert overvannshåndtering, blant annet fordrøyningsbassenger og stedegen sivbeplantning. Et vernet furutre er bevart og bygget rundt. Gråvannsgjenvinning under svømmebassenget og lokalt nærvarmeanlegg styrker den sirkulære profilen.

Aursmoen barnehage og skole viser at høye miljøambisjoner, stram prosjekt- og økonomistyring og brukerinvolvering kan forenes i et robust samfunnsbygg for nærområdet.

Nordre gate 12, Trondheim - E.C. Dahls Eiendom

Bygget mange kjenner som Gjensidigegården, har stått i Trondheim sentrum siden 1954 - grått, lukket og lett å overse. Det er det ingen grunn til lenger.

Målet E.C. Dahls Eiendom satte var intet mindre enn å skape «universets mest bærekraftige bygg». Det kan virke dristig for et over 70 år gammelt kontorbygg med lave etasjehøyder og 60 millioner kroner i vedlikeholdsetterslep. 

Prosjektet på 7600 m² ble gjennomført i tett samarbeid med Veidekke og HUS arkitekter, med en systematisk metode fra NTNU som styringsverktøy. Viktige valg ble vurdert ut fra tre hensyn: økonomi, økologi og sosial bærekraft. Det gjennomgående spørsmålet var ikke bare hva prosjektet kunne gjøre med bygget, men hva bygget kunne gjøre for byen.

Ombruk i alle ledd

Bygget har oppnådd nær 90 prosent sirkularitet etter FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg, og har i stor grad fungert som donorbygg for naboprosjekter. Det meste som kunne bevares, ble bevart: originale heissjakter, betongtak, søyler og trappeoppganger. Materialer som ikke ble brukt videre i bygget, fikk nytt liv andre steder. Betongen fra den syvende etasjen som ble revet ble så knust og ombrukt ved Trondheims nye sentralstasjon. Betonghellene fra den gamle fasaden ble til belegningsstein i bakgården.

22 000 teglstein fra innvendige skillevegger ble renset for hånd av Stavne Arbeid og Inkludering, et arbeidstilbud for personer med rusutfordringer, og brukt på nytt i bygget. Sanitærutstyr, teppeflis, møbler og ventilasjonskanaler er ombrukt fra eget bygg, andre bygg og restlager. Alle faggrupper fikk i oppdrag å finne noe de kunne gjenbruke, ikke fordi det alltid var billigst, men fordi ombruk også handler om holdning og kultur.

Klimagass og energi

Klimagassutslippene fra materialbruk er redusert med 64 prosent sammenlignet med et tilsvarende nybygg, og byggeplassen var 99,5 prosent utslippsfri. Bygget har energiklasse A og produserer nær 10 000 kWh i året ved hjelp av 24 solcellepaneler på taket.  Bygget oppfyller kravene til både BREEAM-NOR Outstanding og FutureBuilt, en særlig krevende kombinasjon i rehabiliteringsprosjekter, fordi standardene ikke alltid trekker i samme retning.

Åpner bygget mot byen

For å gjøre området mer levende og tilgjengelig har E.C. Dahls åpnet opp bygget mot byen. Det tydeligste grepet er gjenåpningen av Vaterlandsveita, en av Trondheims gamle middelalderpassasjer, som har vært stengt siden 1957. Passasjen er nå åpen for alle som ferdes gjennom kvartalet, og herfra går en ny panoramaheis opp til en offentlig takterrasse. Takterrassen rommer benker laget av tømmerstudenter ved Skjetlein videregående skole, plantekasser med beplantning som naturlig hører hjemme i området, sedumtak med norske pluggplanter, fuglekasser og insekthotell. I kjelleren er det i tillegg lagt til rette for urban dyrking.

Teknostallen, Trondheim - KLP Eiendom

Den historiske trikkestallen fra 1923 har i over hundre år markert inngangen til Dalsenget. I dag rommer den noe helt nytt, men uten å miste sitt særpreg. KLP Eiendom har bevart fasaden og de karakteristiske portalene der trikkene en gang kjørte inn og ut, og bygget et nytt kontorkompleks rundt dem. Inne vokser palmer ti meter til værs.

Teknostallen er blitt et av Trondheims største kontorbygg, med 48 200 kvadratmeter og over 2 000 arbeidsplasser. Prosjektet er utviklet i samarbeid med totalentreprenør NCC og PIR2 arkitektkontor. Det som gjør Teknostallen spesiell, er hvordan den kombinerer historiske kvaliteter med nye arbeidsplasser, høye miljøambisjoner, teknisk fleksibilitet og et innendørs byrom som er åpent for alle. 

En grønn oase midt i byen

Kjernen i bygget er et glassoverbygd atrium med en subtropisk hage på 3000 kvadratmeter. Her bidrar to tusen planter og hundre trær til trivsel, kontakt med naturen og et arbeidsmiljø som gir hjemmekontoret konkurranse. Første etasje er åpen for alle, med restaurant, bakeri, bar, treningssenter og sykkelverksted. En original veterantrikk møter gjestene i inngangspartiet. På taket finnes løpebane, treningsapparater og en kjøkkenhage som forsyner personalkantinen.

Energi og klimagass

KLP har etablert en felles energisentral for Teknobyen som leverer miljøvennlig varme og kjøling til Teknostallen og nabobyggene. Energisentralen er et av prosjektets viktigste miljøgrep, og viser hvordan felles teknisk infrastruktur kan gi mer effektiv energibruk også utover det enkelte bygget. Bygget har oppnådd energimerke A. 

Klimagassutslippene fra materialbruk er redusert med 23 prosent sammenlignet med et referansebygg, blant annet gjennom lavkarbonbetong, bevaring av vernede fasader og gjenbruk av all revet teglstein fra den gamle trikkestallen i atriet. Bygget sertifiseres til WELL Platinum og BREEAM-NOR Excellent.

Bygget for fremtiden

Som langsiktig eier har KLP kunnet prioritere løsninger med lang levetid og lengre nedbetalingstid. Et teknisk grid gjennom hele bygget gjør fremtidige ombygginger raskere og rimeligere, og reduserer behovet for omfattende inngrep når leietakere og arealbehov endrer seg over tid. I tillegg er de tekniske systemene bygget med åpne og ikke-proprietære prinsipper. Det gir bedre grunnlag for effektiv drift, videreutvikling og integrasjon av ny teknologi gjennom byggets levetid.  

Juryen for Bærekraftsprisen 2026

• Unn Hofstad, Storebrand Real Estate – juryleder

• Kristian Strømmen, Finans Norge

• Mie Fuglseth, Grønn Byggallianse

• Åsmund Bunkholt, NTNU og NMBU

• Nicolai Riise, Mad Arkitekter 

Vinneren avsløres på Storebrandbåten under Arendalsuka – tirsdag 11. august 2026 kl. 16.00