Dette området i Oslo scorer høyest på ny måling

OSLO SENTRUM (ESTATE NYHETER): Estate Nyheter skrev for to uker siden at en ny Oslo Stedsindeks skal måle kvalitet, attraktivitet og utviklingspotensial i byens ulike områder.  Øystein Aurlien er initativtaker til målingen.

For ett år siden presenterte det såkalte Tullin-samarbeidet en pilot for Oslo Stedsindeks. Opinion gjennomførte en profilanalyse av fem steder i Oslo. Tullin var ett av disse stedene. Nå omfatter indeksen også Kvadraturen, Vika-Filipstad, Bjørvika, Grønland, Hammersborg, Hausmannsområdet og Lilleaker/Lysaker.

Tirsdag ble resultatet av den seneste undersøkelsen offentliggjort. Seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim i Opinion presenterte tallene. 

Holdt på i 20 år

Han sa at måling av omdømme og attraktivitet begynte for temmelig nøyaktig tyve år siden. Spørsmålet var om det er mulig å måle omdømme til et område på samme måte som man måler omdømmet til virksomheter og bedrifter.

–  Vi plukket ut de ti største byene i Norge. Det fungerte bra, og vi lanserte indeksen for flere byer, sa Ask Aasheim på presentasjonen.

Det er to målgrupper som er spurt i denne undersøkelsen. For det første er det byens befolkning. Her er Stor-Oslo valgt. I tillegg er det invitert de som bor i hver av de åtte områdene. Totalt 505 fra befolkningen og 672 beboere har svart. Det gir en responsrate 4,5 prosent. 

Les også:

Gjelsten Bolig gir opp boligprosjekt

Fem dimensjoner

Målingen har fem hoveddimensjoner, på en skala fra 1 til 5. Dimensjonene er sosial og trygghet, kultur og mangfold, næring og aktivitet, mobilitet og tilgjengelighet, samt profil og omdømme.

En indeksscore over 80 er «fremragende». 70-79 er et godt resultat, 60-69 er middels godt. Resultatet er svakt  hvis det er mellom 40 og 59 poeng. En score under 40 poeng anses som dårlig.

Det er særlig to områder i undersøkelsen som fremkommer som særegne, og det er Grønland og Bjørvika. De to nabo-områdene er samtidig svært forskjellige.

Fantastisk

– Det er fascinerende. Grønland og Bjørvika oppfattes som ekstremt forskjellige fra hverandre. Det er de to stedene som scorer høyest på et distinkt særpreg. Det er fantastisk, fordi de ligger rygg mot rygg, med bare noen jernbanespor imellom.

– Det ene området er tusen år gammelt, det andre har knapt nok kommet ut av bleiene. Bjørvika har på rekordtid løftet seg til et av de mest distinkte områdene i Oslo, sa Aas Askheim.

Stor-Oslos befolkning gir Bjørvika en indeksscore på 66 for særegenhet. Som nummer to følger Grønland med 53. 

Les også:

OMA: – Viktig signal, men nå må det handles

OMA mener at ambisjonene om volum, kvalitet og sosial balanse i boligprosjekter nå må omsettes i handling.

Ufortjent tyn

– Men når det gjelder besøk, er Grønland en soleklar vinner. Det er ikke mangel på byliv på Grønland, som har fått ufortjent mye tyn. Området har mange kvaliteter, sa Aurlien.

Grønland og Bjørvika er mange hesteområder foran de andre områdene når det gjelder særpreg. Det er særlig de under 40 år som i signifikant grad peker på  Grønland her. De over 40 år trekker frem Kvadraturen.

Konklusjon nummer to er at flere områder opptrer mer «i skyggen». Det gjelder både Tullin og Hammersborg. Her er det mye å hente ved å tydeliggjøre deres egenart og historie. Hammersborg havner helt nederst hos befolkningen med svært lave 6 for områdets særpreg. Lilleaker og Lysaker er ikke stort bedre med en score på 11.

Fornøyde Bjørvika-beboere

Den tredje konklusjonen er at beboerne er svært godt fornøyd med områdene de bor i. Beboerne i Bjørvika gir nærområdet sitt 79 i totalscore. Vika følger så med 74. Grønland og Hammersborg er nederst med 61. For befolkningen samlet scorer Bjørvika og Vika høyest med et indeksnivå på 71. Grønland er nederst med 48.

For området næring og aktivitet er scoren nokså lik. Bjørvika er med 83 hakket foran Kvadraturen med 82. Både Vika og Hausmanns oppnår her 79. Og Bjørvikas omdømme er i særklasse med en indeksscore på 86. Her får til sammenlikning Grønland 52.

For området kultur og mangfold er det et helt annet bilde.

– Det er nesten ikke variasjon. Nesten alle som bor der har et godt bilde av området. Snittverdien er jevnt over positiv, sa Ask Aasheim.

Les også:

Byrådets nye ambisiøse mål for saksbehandling: Gjelder omgående

Tre typer

Forsker Gro Sandkjær Hanssen OsloMet sa at det er mange måter å svare på for hvordan vi måler kvalitet. Vi har dypstrukturer for bygg, som bolig- og næringsmiks, og vi har  inntektsnivået i området.

– Så har vi andre grupper å måle på: Hva gjør vi her, hvor mange går over plassen, hvor mange handler i butikkene og hva har de i omsetning. Så har vi en tredje type, som denne indeksen: 

– Hvordan opplever vi byen, hvordan opplever vi at de stenger regjeringskvartalet. Det handler om ta stedet på alvor. Denne tredje kategorien har vi ikke så mye systemer for. Men vi vet at det er en mismatch mellom hvor folk opplever at de er trygge, og antall hendelser i området som er registrert fra politiet, sa forskeren.

Mye fordommer

Beboerne i Bjørvika gir området en trygghetsscore på 82. Vika følger så med 75. Grønland havner nederst med 45.

– Noen områder stikker seg veldig godt ut. Det er trygt på vestkanten og utrygt på østkanten. Det er veldig mye fordommer.  Jevnt over er det slik at de som tettere på området er mer tilbøyelig til å betrakte det som positivt, konstaterte Ask Aasheim.

Denne stedindeksen er ikke funnet på I Oslo. Den gjøres mange steder og for mange fagområder. Eksempler er Healthy Streets Index i London og Stadskärneindex i Sverige. Sistnevnte er en av inspirasjonene for Oslo Stedindeks.