Puster seg til frisk luft

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Innblåsing av frisk luft når man trenger det, det vil si når det er mennesker i rommet, og ikke ellers, må kunne kalles rasjonell regulering av inneklimaet. En forutsetning er selvfølgelig at man kan registrere at det er mennesker tilstede. Dette kan løses gjennom registrering av kulldioksyden fra menneskers utånding.

Maks tusen– CO2-sensoren registrerer antall CO2-partikler i luften ved hjelp av infrarødt lys. Måleenheten for dette er PPM, det vil si parts per million, forteller produktsjef Torkild Bøe i Micro Matic Norge A/S, leverandør av styringssystemer til lys, varme og ventilasjon. – Jo flere personer i rommet, desto raskere stiger CO2-konsentrasjonen. Ut i fra belastningen på luften sendes det signaler til spjeldet som styrer friskluftsinntaket i ventilasjonsanlegget. Arbeidstilsynet anbefaler maksimalt 1000 PPM i et rom i sin veiledning til Arbeidsmiljøloven. Jo mer CO2-konsentrasjonen øker utover det, desto tyngre oppleves luften. Etter litt tid blir resultatet for lite oksygen til hjernen. Da føles også hodet gradvis tyngre. Her er det selvfølgelig CO2-sensoren og friskluftspjeldet kommer inn. Sensoren, som representerer ganske så avansert teknologi på en liten flate, opererer ut i fra et fast forhold mellom målt CO2-konsentrasjon og tilført friskluft. Er ingen i rommet, er spjeldet nesten lukket, men bare nesten. En viss grunnventilasjon er alltid tilstede. Jo flere i rommet, desto mer sørger imidlertid spjeldmotoren for at spjeldet er åpnet. Det vanlige er å montere CO2-sensoren på veggen i rommet. I tillegg til den veggmonterte finnes det imidlertid også en utgave som plasseres i ventilasjonsanleggets avtrekkskanal.

Flere faktorer avgjørI mange tilfeller har ventilasjonen blitt dimensjonert ut i fra maksimalt antall personer er rom kan ta. Her gjelder bestemte normtall basert på arealet. Da arbeider ventilasjonsanlegget ut i fra en maksimalbelastning, noe som medfører en tilsvarende bruk av energi selv om bare et fåtall befinner seg i rommet. – Med CO2-basert styring bruker man energi etter behov. Mange undersøkelser bekrefter at behovsstyrt ventilasjon reduserer energikostnadene, poengterer Torkild Bøe.Besparelsen avhenger av strømprisen, investeringskostnaden knyttet til behovsstyringen og romtypen det er tale om. Romtypen bestemmer antall mennesker som normalt belaster luften og dermed faktoren som har sterkest vekt. Et stort antall mennesker innebærer at ventilasjonsanlegget må arbeide desto hardere, noe som gir desto høyere innsparing når det skrus nesten av når folk er ute av rommet. – Tilbakebetalingstiden for CO2-basert styring regnes normalt å ligge mellom to til fem år. Slik styring egner seg best på steder med mange mennesker og variert bruk. Møterom og kantiner er bare noen eksempler.

Billigst i nybyggInvesteringskostnaden er også en sentral faktor for lønnsomheten. Den blir ofte minst når det er tale om et nybygg og høyere hvis det dreier seg om rehabilitering . – Dette skyldes både rivingen av det gamle ventilasjonsanlegget og utstyret til den CO2-baserte styringen, avslutter Torkild Bøe.