Lanserer gigantsenter for Fornebu

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Sandefjordsentreprenøren og gründeren Bjørn Hansen, med tilnavnet “Kina”-Hansen, er i en særstilling i norsk næringsliv. På midten av 1980-tallet hadde han på det meste 300 sysselsatte, et stort antall eiendommer og en profil utad som ikke levnet noen tvil om at bedriften gikk så det suste. I 1989 skiftet han beite totalt, og satset stort på salg av kinesiske borekroner og utstyr til olje- og gassvirksomhet. Men da Kreditkassen stoppet kredittene i 1991 raste virksomheten sammen. Hansen saksøkte Kreditkassen (se egen sak, “Forlik “Kina-Hansen”/Kreditkassen?”) og han har også vært aktiv i rettsapparatet i andre sammenhenger.Når er han tilbake der han startet, med virksomhet innenfor bygg- og anleggssektoren. Entreprenørelskapet Bjørn Hansen Construction hadde i fjor en omsetning på 50 millioner kroner i fjor og består av 100 ansatte med. Selskapet er underleverandør for de største norske riksentreprenørene og byggearbeidene dekker hele Norge.

Skyskrapere

“Kina”-Hansen kaster seg nå inn i debatten om etterbruken av Fornebu, og han er ikke snauere enn at han lanserer et prosjekt som får Fred. Olsens IT-prosjekt til å fortone seg som en dukkestue. Forslaget innebærer milliardinvesteringer i form av skyskrapere på 50-60 etasjer.– Fred. Olsens IT-prosjekt er lidderlig bra. Men det er for lite. Norge trenger et nasjonalt næringssenter, et gigantsenter, som kan huse 50-60.000 arbeidsplasser, sier Hansen, og viser til bilder som er tatt av lignende sentre i utlandet.– Det er viktig med virksomhet som kan ta over for stillstanden i olje- og offshorevirksomheten. Vi må få andre bein å stå på. Et slikt senter på Fornebu vil føre til arbeidsplasser både under og etter byggingen. I tillegg er det viktig å sentralisere næringslivet i Norge. I så måte er Fornebu et riktig valg, sier Hansen.Bjørn Hansen er kjent for sin tette kjennskap til olje- og offshorevirksomheten, og mener det er på høy tid å se etter andre alternativer.

Alternativ næring

– Det er umulig å vite hvor lenge den lave oljeprisen vil holde seg. Kanhende stiger den om fem år. Kanskje ikke. For å forberede oss på en langvarig lavprisperiode på olje må Norge og norsk næringsliv bygge opp alternativ næringsvirksomhet, for eksempel innenfor IT, High-Tech og tradisjonell ferdigvareproduksjon. Vi må vise utlandet at vi har annet å by på enn Dæhlie og Koss, og vi må fronte dette sentralt i Norge. – Hvordan har du tenkt å overbevise politikerne om at vi skal sentralisere norsk industri og næringsvirksomhet på måten du skisserer?– Jeg mener ikke at vi skal utarme distriktene fullstendig. Eksisterende produksjonen kan foregå rundt omkring i landet, men det er viktig at vi sentraliserer hovedkontorene og får i gang ny næringsvirksomhet.Hansens prosjekt er gigantisk og inneholder forslag til kunnskapssenter, konferansesenter, utstillingshaller, teater, telecom-virksomhet, leiligheter, hoteller, kontorbygg – kort sagt alt. Her skal man kunne arbeide og leve 24 timer i døgnet. Ifølge Hansen er konseptet utformet av amerikanske arkitekter og entreprenører.

Tillegg til IT-Fornebu

– Idéen er ikke ny. I Shanghai har man et fullt utviklet senter forlengst. I Midt-østen er ideen virkeliggjort i Kuwait, Saudi og Barahn. Jeg ønsker ikke å røpe hvilket amerikansk selskap som har utviklet ideen og konseptet, men jeg har mulighet til å formidle kontakter. Jeg ser for meg konseptet realisert i tillegg til Fred. Olsens planer for et IT-senter, sier Hansen.Bjørn Hansen snakker seg gjerne varm om Norges olje- og offhore-rolle, og mener vi må passe oss for ikke å havne fullstendig “på trynet”.– Vi skal huske på at sjøbasert oljevirksomhet bare utgjør ti prosent av den totale oljeletingen. Landbasert oljeleting, som er rimeligere i drift enn riggbasert, utgjør 90 prosent. Sannsynligheten er stor for at land som Kuwait og Iran bryter ut av OPEC og danner sitt eget oljekartell. Slik kan de holde prisen fortsatt lav, og dermed ta kvelertak på andre oljenasjoner.– Hvem skal betale for dette gigantsenteret?– Jeg mener at staten bør gå inn som storinvestor. Pengene kan tas fra u-hjelpsbudsjettet.– Mener du det?– Ja. Jeg har med selvsyn sett hvordan norske u-hjelps-penger forvaltes i utlandet. Brorparten av pengene kommer aldri frem til dem som trenger det. Hvorfor skal vi fortsette å øse penger ut på denne måten? Vi bør heller bruke pengene på oss selv, fastslår Hansen.Bjørn Hansen har presentert idéen for flere, deriblant Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen.

De fartsfylte årene

Det er mange famøse historier rundt Bjørn “Kina”-Hansen. Mange er fra de hektiske 80-årene; som da han totalvraket et helikopter nærmest i sin egen have.– Det medfører riktighet. I denne tiden var vi avhengig av å komme raskt rundt i landet, og helikopter var derfor praktisk. Da jeg skulle lande utenfor huset i Sandefjord, begynte kopteret å dreie rundt. Vi hadde ikke styring. Helikopteret gikk rett i bakken, rett utenfor husveggen, sier Hansen, og beskriver restene av helikopteret som “en kvisthaug”.– Ingen ble skadet?– Neida, men en dame hadde ringt inn med beskjed om “et fly hadde gått i havet utenfor Sandefjord”. Det ble selvfølgelig et svare spetakkel og hele redningsstyrken fra Fornebu var på vei ned til Vestfold for å bistå med hjelp, flirer Hansen, som legger til at “obduksjonen” av helikopteret viste at feil i styremekanismen i halen var årsaken til havariet.– En annen gang fløy vi vinterstid i fjellandskap i utlandet. Det var mye tåke, og derfor måtte vi nødlande på en fjelltopp. Like før nødlandingen hadde vi mistet døren til cockpiten. Nødoppholdet varte to timer, og det var ikke særlig trivelig å stå uten dør i 2000 meters høyde, med full vinterstorm, minnes Hansen. Hansen privatbolig i Sandefjord er også blitt gjenstand for en del oppmerksomhet. Den ble oppført på slutten av 80-tallet; totalarealet er på vel 1200 kvadratmeter.– Er det riktig at bygningssjefen lurte på om det var kommafeil i byggemeldingen?– Ja, det gjaldt et påbygg. Dette skulle være på 600 kvadratmeter. Kommunen trodde de leste feil og bygningssjefen ringte tilbake for å spørre om det skulle være 60 kvadratmeter. Nei, sa jeg, og byggemeldingen gikk gjennom. Utrolig nok.Ikke alle byggesøknadene gikk gjennom. Kilder i Vestfold hevder at Hansen søkte om å få bygge en fem meters kopi av den amerikanske frihetsgudinnen i haven. Bygningsrådet sa nei. Men forøvrig inneholder boligen det meste av luksus som var å oppdrive da det ble bygget.“Kina”-Hansen underslår ikke at han også har vært en friskus på veien, noe som understrekes av hans lidenskap for raske biler. Som én av tre personer ble han en gang innkalt for å forklare seg hos politiet.– Vegvesenet hadde målinger som viste at en bil hadde passert en fartsmåler i en hastighet rundt 300 km/t. Det var bare tre personer i distriktet som hadde biler som gikk så fort. Jeg var en av dem, ler Hansen, som likevel avviser at det var han som hadde passert fartsmåleren i den aktuelle hastigheten.