Entreprenøren styrte mot konkurs, men kjøpte likevel varer på kreditt

Plus

Plus

Tegnet leieavtale på 15 år. Så kom pandemien

Gårdeieren krever millioner av styrelederen, men Oslo tingrett sier nei.

I juni 2022 bestilte daglig leder i et lokalt entreprenørfirma dører og vinduer til et større boligprosjekt i Tromsø. Ordren hadde en verdi på 298.727,50 kroner og leveringsdato var satt til 20. juli 2022. Den daglige lederen var også styreformann i selskapet.

Leverandøren hadde tidligere opplevd at entreprenøren kunne være sen med å gjøre opp leveranser. Ved ordrebekreftelsen sender han derfor e-post til entreprenøren, hvor han skrev «PS: har du finansiering i orden på denne?»

Entreprenøren besvarte e-posten samme dag med:

«Finans er ok, det skal du ikke bekymre deg for. God helg»

Leveransen ble ikke gjort opp ved forfallsdatoen i august 2022. Entreprenøren skyldte på forsinket overlevering og oppgjør samt påløpte ekstrakostnader i andre boligprosjekter. I tillegg hadde boligkjøpere reklamert og tilbakeholdt penger, forklarte han.

Begjærte oppbud

I korrespondansen mellom partene fremkom det etter hvert at entreprenøren hadde store økonomiske problemer. Styrelederen stanset driften av selskapet i november 2022. I romjulen 2022 ble det begjært oppbud. Konkurs ble åpnet 3. januar 2023. I denne perioden gikk hele konsernet overende, med i alt tre selskaper.

Plus

Plus

Styreleder i borettslag? Da bør du lese denne saken

Misnøye med styrelederen endte med at han ble stevnet med krav om fem millioner i erstatning. – Viktig at man gjør seg kjent med ansvaret rundt styreverv, sier advokat.

På tidspunktet for konkursåpning var entreprenørselskapet involvert i fem eiendomsprosjekter. Det ble meldt krav i boet på til sammen 17 millioner kroner, men det var ingen dekningsmuligheter for kreditorene.

Bostyrer anslo at insolvens måtte ha inntrådt i løpet av 2021. Det ble lagt til grunn at virksomheten hadde drevet med betydelig tap i 2021, og at dette hadde fortsatt inn i 2022.

I 2021 viste regnskapet for eiendomsselskapet 52 millioner kroner i driftsinntekter og et resultat før skatt på 1,6 millioner kroner. Entreprenørselskapet i konsernet hadde samme år 38 millioner kroner i driftsinntekter, med et negativt resultat på 4,2 millioner kroner.

Bostyrer har pekt på mulige straffbare forhold knyttet til unnlatt skattetrekk samt at det fra styrets side ikke var begjært oppbud. Det ble lagt til grunn at styret senest i september 2022 burde ha innsett at entreprenørvirksomheten klart gikk med tap, og at fordringshaverne ikke ville kunne motta oppgjør innen rimelig tid.

Den daglige lederen er senere ilagt konkurskarantene frem til april 2026.

Stevnet styrelederen personlig

De siste årene har det vært en økning i saker som gjelder styreansvar, og i mange tilfeller har det vist seg at eiere og/eller styremedlemmer må punge ut etter at selskapet ikke gjør opp.

Nettopp derfor valgte leverandøren av vinduene å stevne styrelederen og daglig leder for retten, med krav om personlig ansvar.

Stevningen ble tatt ut i juni i fjor. I desember 2024 konkluderte Nord-Troms og Senja tingrett med at den daglige lederen og styrelederen skal frifinnes.

Vindusleverandøren ga seg ikke med det. Han anket dommen, som ble behandlet i Hålogaland lagmannsrett i april i år. Dommen kom for noen dager siden, og her går det frem at lagmannsretten skroter dommen fra tingretten.

I retten viste den daglige lederen og styrelederen til at han selv skjøt inn penger for å holde skuta flytende. Retten peker på at driftskontoen var negativ elleve dager etter kapitalforhøyelsen, noe som etter lagmannsrettens syn forsterker inntrykket av den kritiske økonomiske situasjonen. Dette var entreprenøren full klar over da han bestilte de aktuelle varene, påpeker domstolen.

- Plikten til å ha egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet gjelder «til enhver tid», jf. aksjeloven § 3-4. At betaling av varer for nærmere 300.000 med forfall 25. august 2022 var lite realistisk, er etter lagmannsrettens syn ikke tvilsomt, heter det i dommen.

Tvilsom finte fra eiendomsutvikler førte ikke fem

Tømte selskapet for penger under en pågående reklamasjonssak. Nå har han gått på to baklengsmål i retten og må svare privat for erstatningskravet.

Lagdommerne har valgt å legge vekt på e-post-korrespondansen hvor entreprenøren svarte at leverandøren ikke trengte å bekymre seg. Når e-posten ses i lys av den økonomiske situasjonen i selskapet, er den ikke uten vekt i vurderingen av om den daglige lederen og styrelederen har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt på avtaletidspunktet, skriver lagmannsretten.

- Med vekt på det akutte behovet for friske midler i (selskapet) i mai 2022, den betydelige rekken med betalinger i perioden 11. – 13. mai, og at saldo på driftskonto var negativ få dager senere, er det lagmannsrettens syn at (daglig leder, red. anm.) ikke har holdt seg innenfor det handlingsrommet som gjelder før aktsomhetsnormen i aksjeloven § 17-1 slår inn.

«Klart uforsvarlig»

Domstolen skriver videre at vurderingen av likviditetsbehovet i selskapet, da bestillingen av varer for nærmere 300.000 kroner fant sted i juni 2022, var «etter lagmannsrettens syn klart uforsvarlig». Det måtte være klart for den daglige lederen og styrelederen at betaling av varer fra leverandøren ville bli svært vanskelig, mener retten.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at den daglige lederen og styreformannen er erstatningsansvarlig overfor leverandøren i medhold av aksjeloven § 17-1 for fakturaens pålydende på rundt 300.000 kroner, pluss renter.

Lagmannsretten er også klar på at den daglige lederen og styreformannen må dekke sakskostnadene til leverandøren for både tingretten og lagmannsretten. De var totalt på 473.000 kroner.