Et nytt kapittel for Sundt

Midt på Torgallmenningen står Sundtbygget, et funksjonalistisk ikon tegnet av Per Grieg i 1938. Etter en omfattende rehabilitering og interiørombygging ledet av Mellbye Arkitektur Interiør har bygget fått nytt liv, der historiske kvaliteter er bevart og kombinert med moderne løsninger for handel, kontor og servering.

– En slik oppgave fyller oss med ærefrykt og begeistring. Det å rendyrke og videreføre funksjonalismens klare formspråk inn i nåtiden har vært lærerikt, utfordrende og skikkelig gøy, sier Camilla Aasgaard, partner i Mellbye Arkitektur Interiør.

Bygget har en lang historie. Sundt varemagasin har røtter tilbake til 1845, da C. Sundt åpnet sin første manufakturhandel i Bergen. På 1930-tallet besluttet familien å flytte handelsvirksomheten til Torgallmenningen, og i 1938 sto det praktfulle nybygget klart. Femti år senere ble det fredet som et enestående eksempel på norsk funksjonalisme.SSS

Handel, lys og byliv

Handelsarealene ligger fremdeles i de tre nederste planene, akkurat som ved åpningen. Fra de tre inngangene i første etasje er det enkelt å orientere seg mot ulike deler av etasjen, med fri sikt til rulletrapper, heiser og trapper. Sirkulasjonen er oversiktlig og lett å lese, men uten tydelige gangsoner.

– Kunder filtreres gjennom de ulike salgsarealene og får dermed oppleve variasjon på sin vandring gjennom etasjene. Marmortrappen og rulletrappen er fortsatt hovedoppslaget midt i rommet, og fra reposet kan hele etasjen tas inn med et sveip med blikket. I 1. etasje kunne etterkrigsgenerasjonen følge mannekengoppvisninger der modellene skred ned marmortrappen fra 2.etasje, poserte på podiet i 1. etasje før de rolig steg opp til 2. etasje igjen via rulletrappen, forteller Aasgaard.

Hun forklarer at et viktig grep var å åpne opp alle utstillingsvinduer.

– Alle vinduene er beholdt åpne, uten bakvegger, slik at dagslyset fritt kan strømme inn i etasjen gjennom de store glassfeltene. Livet på Torgallmenningen blir en del av handelsarealene og forankrer bygget i byen og folkelivet. I det gamle varemagasinet var vinduene stengt av fra butikken, nå er det direkte kontakt begge veier.

Fremtidens kontor i et fredet bygg

De fire øverste etasjene er PwCs kontorer. Kontorlokalene er utformet med åpne siktlinjer som hele tiden orienteres mot Torgallmenningen og byen utenfor.

– Vi har vært opptatt av at sirkulasjonen skal være oversiktlig og lett å lese, med lange siktlinjer. Farger er brukt for å definere soner og funksjoner, inspirert av funksjonalismens blokkfarger og palett. Fargene skaper både struktur og motiver i seg selv – nesten som et abstrakt maleri, sier Aasgaard.

Hun peker på trappen mellom fjerde og femte etasje som et eksempel på hvordan historien er tatt inn i interiøret: – Den er inspirert av arkitekt Griegs originale tegninger. Vi har også latt oss inspirere av regnbyen Bergen i utformingen av toalettene. Og de gamle vinduene, som ble byttet ut, er gjenbrukt i skilting, speil og reoler – små detaljer som hele tiden minner brukerne om byggets historie.

Arbeidet med kontoretasjene bød også på utfordringer.

– De ulike brystningshøydene på vindusbåndene ga oss noen hodebry, særlig i tredje etasje, der det er høye brystninger. Løsningen ble å bruke etasjen som område for konsentrasjon, forklarer hun og legger til at det er lagt opp til aktivitetsbaserte arbeidsplasser, og alle arbeidstakere beveger seg rundt i lokalene i løpet av en arbeidsdag.

– På den måten fungerer bygget godt, selv med begrensningene som følger med fredede elementer.

Bygget som møter byen

For Aasgaard og teamet var det viktig å forsterke byggets forhold til Bergen utenfor.

– Søylekonstruksjonene er fremhevet, og det er ikke bygget vegger inn mot søylene. Siktlinjene er ivaretatt både innad i lokalene og langs fasadene. Det skal være mulig å orientere seg i etasjen og ut mot byen utenfor vinduene fra hvor enn du befinner deg. Gangarealene langs vindusbåndene gjør at man ser folk bevege seg i kontoretasjen fra utsiden, samtidig som man kan la blikket vandre ned mot gaten eller ut mot fjellene innenfra, beskriver arkitekten.

De sosiale sonene i kontoretasjene er bevisst plassert ved de store vinduene i byggets nordlige hjørne, slik at aktivitetene blir synlige begge veier. De to restaurantene – i andre og sjette etasje – er lagt til hjørner med utsikt over Sjøfartsmonumentet og Torgallmenningen, og bidrar til å trekke bylivet inn i bygget.

– På taket har vi etablert serveringsarealer innimellom takhagen, der det dyrkes ingredienser som brukes av restauranten. Det gir bygget et grønt element som både peker fremover og knytter stedet til en mer bærekraftig drift, forteller Aasgaard.

Hun ser tilbake på prosjektet som en sjelden mulighet: – Å jobbe med et fredet bygg med så sterk funksjonalistisk arv har gitt oss et unikt rom for å kombinere historie og samtid. Sundtbygget står nå som et levende eksempel på at arkitekturens arv kan være et sterkt fundament for fremtidens byliv.

Skal styrke Bergens posisjon

– Å flytte våre 300 ansatte til sentrumskjernen er et grep vi gjør for å utvikle selskapet og våre ansatte. Det er et grep for å kunne drive enda mer bærekraftig, men ikke minst er dette et viktig bidrag på veien mot et mer levende og dynamisk næringsliv i Bergen, uttaler Hallvard Aarø, leder for PwC i Bergen på deres nettsider.

Hvor han understreker at gjennom deres tilstedeværelse i Sundt, ønsker de å være en aktiv bidragsyter til å styrke Bergens posisjon som en fremtidsrettet by både for lokale, nasjonale og globale aktører.