Ja da, det er byttelånsrentene vi snakker om, swaprentene: Hva er utgangspunktet for å rentesikre lån og gjeld i et visst antall år fremover. I tillegg kommer kredittpåslaget som låntakerne må ut med.
Annonse
Mandag formiddag var den femårige swaprenten helt oppe på 4,75 prosent. Tiårsrenten ble notert til 4,53 prosent. Vi må ifølge sjefstrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken tilbake til oktober 2008 for å finne tilsvarende nivåer. Eiendomsspars nylige rentesikring fremstår som mer og mer gunstig.
Annonse
Utover mandag falt imidlertid rentene. Markedene jublet over at Trump varslet stans i angrep mot iranske energianlegg. 10-årsrenten var igjen under 4,50 prosent, 5-årsrenten under 4,70 prosent. Men den tiårige byttelånsrenten er i praksis på høyde med prime yield. Yieldgapet er null. Og det er før kredittpåslaget.
Negativt gap
Annonse
Målt mot den femårige renten er nå avkastningskravet til de aller beste kontoreiendommene negativt. Da forstår man kanskje at prime yield er forbeholdt egenkapitalaktører.
En total lånekostnad i dag på bortimot 6,5 prosent krever ifølge en tabell fra DNB 5,9 prosent i avkastning for å være lønnsom. Da er det forutsatt 50 prosent belåning og en rentedekningsgrad på 2.
Og torsdagens rentemøte nærmer seg. Markedet har ifølge DNB Carneige priset inn 20 prosent sannsynlighet for en renteøkning om tre dager. Analysemiljøene venter derimot ikke en økning. Men hva skal til for å roe markedet og sende rentene nedover?
– Hvis Norges Bank kommer med et budskap som ikke er forenlig med det markedene priser generelt, og Norge spesielt, kan vi få en reaksjon ned, sier Nils Kristian Knudsen.
Sentralt står inflasjonsforventningene. Rentemarkedet kan håpe på at Norges Bank vektlegger at oppgangen i spesielt de kortsiktige inflasjonsforventningene går fortere over enn fryktet.
– Hvis Norges Bank utelukker en renteoppgang i år, vil de norske renteforventningene trolig falle. Men her er kanskje det eneste som er sikkert. Rentemarkedet vil kunne bli enda mer volatilt. Det samme gjelder for den norske kronen, sier Knudsen.
Markert opp
Oppgangen i de lange rentene her hjemme henger i stor grad sammen med utviklingen i internasjonale renter. Verdens viktigste rente, den tiårige amerikanske statsrenten, har i løpet av den seneste måneden steget fra 4,03 prosent til 4,37 prosent. Den tilsvarende norske renten er i perioden opp fra 4,13 prosent til 4,39 prosent.
«Alle» er enige om at rentebanen til Norges Bank justeres opp betydelig om to dager. Under har vi gjengitt Norges Banks anslag før jul (stiplet linje) og det Handelsbanken venter sentralbanken kommer med nå (heltrukken linje).
Handelsbanken skrev i morgenrapporten mandag at samlet sett har de landet på at Norges Bank holder renten i ro. Men sentralbanken vil gjøre en
markant oppjustering av rentebanen. Den kan varsle at det kan komme en renteheving allerede før sommeren.
Ellevilt
Hele forløpet for den videre renteutviklingen vil også løftes betydelig i forhold til desember. Og rentemarkedet her hjemme har ifølge Handelsbanken foretatt en «ellevill
reprising» av utsiktene.
Markedet priser inn både to og kanskje tre
rentehevinger fra Norges Bank i løpet av året. Men markedsforventningene svinger mye, blant annet med energiprisene. Så har vi de globale renteforventningene og den daglige nyhetsstrømmen.
Handelsbanken skriver at Norges Bank nok må se noe gjennom det hele. Men det forhindrer likevel ikke en «kraftfull
oppjustering» av rentebanen.
