ANLEGGSBRAKKER: Her i disse anleggsbrakkene må de HIB-ansatte dusje. (Foto: Torgeir Hågøy)
Her må de HIB-ansatte dusje
Den nye høgskolen på Kronstad kostet 2,5 milliarder kroner, men dusjer for de ansatte som ønsker å sykle eller løpe til jobb var det ikke plass til i budsjettet.
– Det er ingen dusjer for de ansatte som ønsker å sykle eller løpe til jobb, sier kommunikasjonsdirektør ved Høgskolen i Bergen, Elin Folgerø Styve.
I august åpnet den nye Høgskolen i Bergen dørene til sitt nye praktbygg på Kronstad. Statsbygg er eier av bygget som har kostet 2,5 milliarder kroner og som nylig fikk Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2014. Med dagens miljøfokus og et budsjett på 2,5 milliarder kroner skulle man kanskje tro at fasiliteter som dusjer og garderober for de ansatte var en selvfølge. Det er det altså ikke.
– Fokuset på sykling og miljø var nok ikke like langt fremme da bygget ble tegnet i 2003. Når staten skal bruke penger på studenter og utdanning, så har fokuset vært å få plass til mest mulig undervisningsbygg. Dusjer har nok derfor kommet litt lenger nede på prioriteringslisten, sier Folgerø Styve.
Satte opp brakker
At det finnes dusjer i bygget er det imidlertid ingen tvil om. Ifølge Statsbygg er det ti dusjanlegg med til sammen 44 dusjer på den nye høgskolen. 40 av disse er knyttet opp mot rene undervisningsformål, og derfor ikke tiltenkt ansatte. Fire av dusjene er tiltenkt ansatte, men altså ikke tilrettelagt for de som løper eller sykler til jobb.
– Vi opplevde behovet for dusjer så stort at vi valgte å sette opp brakker som de ansatte nå kan dusje i. Vi har ventet veldig på at disse dusjene skulle bli klare. Vi har nå to dusjer for herrer og tre for damer som kan brukes av ansatte som sykler eller løper til jobb, sier Folgerø Styve.
Det betyr at de 600 høgskoleansatte som jobber på Kronstad må dele på fem dusjer.
Opp til Høgskolen å disponere dusjene
Alexander Strand-Omreng som er avdelingsdirektør ved byggherreavdelingen hos Statsbygg mener imidlertid at de ansatte ved Høgskolen har tilgang til de fleste dusjene i bygget.
– Det er opp til Høgskolen selv å disponere disse dusjene, sier han.
Fra Høgskolen får vi opplyst at dette for så vidt er riktig, men at belastningen på dusjene er stor og at det i tidsrommet mellom 07.30 og 17.00 derfor ikke er kapasitet i anlegget til at også ansatte skal benytte seg av disse dusjene. Strand-Omreng forteller videre at det er alltid er en prosess i starten av slike prosjekter hvor brukerinstitusjonen kartlegger behovene for de forskjellige funksjonene i bygget. Man skulle kanskje tro at en slik kartlegging ble foretatt før bygget ble tegnet og prosjektert?
– For HIB har behovet økt kraftig som følge av stor økning i antall studenter og ansatte i perioden prosjektet har pågått. Det ble derfor diskutert om en skulle øke antall dusjer i bygget, men en har valgt å pusse opp brakkerigg fra byggeprosjektet for å bedre dusj-tilgjengelighet for de som sykler til jobb, sier Strand-Omreng, og legger til:
– HIB ønsker å bygge mer og en ser da for seg en enda bedre dusj-dekning i byggetrinn 2. Dette er det imidlertid ikke bevilget noen midler til enda, sier han.
Hva med det nye Statoil-bygget?
Noen måneder etter at HIB åpnet sitt bygg, åpnet Statoil dørene til sitt nybygg dørene på Sandsli. Hvordan står det til med dusjfasilitetene der? Ifølge Statoil har de 400 sykkelplasser innendørs med spyleanordning og 300 ute under tak.
– Bygget er svært godt tilrettelagt for sykling både sommer og vinter. Det er cirka 40 dusjer i nybygget og i de gamle treningsfasilitetene. Det er også egne skap for tørking av klær, samt at det er vedlikehold av syklene innendørs, sier kommunikasjonsleder hos Statoil, Eli Rye.
Alt er med andre ord lagt til rette for at de ansatte kan sykle til jobb på enklest måte. Selskapet har også vært involvert i ”sykle til jobben-aksjoner” og andre kampanjer for å motivere ansatte til å sykle mer. Kontrasten til det nye HIB-bygget kunne med andre ord nesten ikke vært større.