MANGFOLD: Et av de viktigste stikkordene når man driver byutvikling er mangfold. Det mener tidligere direktør i Aspelin Ramm, Peter Groth. (Foto: Af Gruppen)
MANGFOLD: Et av de viktigste stikkordene når man driver byutvikling er mangfold. Det mener tidligere direktør i Aspelin Ramm, Peter Groth. (Foto: Af Gruppen)

Byutviklingsprosjekter ermislykket uten mangfold

OSLO: Som tidligere leder av eiendomsselskapet Aspelin Ramm, har Peter Groth vært med på noen av landets mest vellykkede byutviklingsprosjekter. Men hva skal egentlig til for å lykkes med et byutviklingsprosjekt - hva er oppskriften?

Publisert Sist oppdatert

– Hadde Tjuvholmen vært et rent bolig- eller kontorprosjekt, så ville vi sittet igjen med en getto, og prosjektet ville vært mislykket, sier tidligere direktør for eiendomsselskapet Aspelin Ramm, Peter Groth.
LES OGSÅ: GC Rieber Eiendom vil gå i høyden i Solheimsviken

Mangfold, mangfold, mangfold
Tjuvholmen, som er ett av byutviklingsprosjektene som Aspelin Ramm står bak, var frem til 2000-tallet et glemt område i ytterkant av havnen i Oslo. Fellestrekkene til flere utviklingsområder i Bergen er åpenbar.
I dag fremstår området som en by i byen, med boliger, kontorbygg, eget hotell og signalbygget Astrup Fearnley Museum. Bak prosjektet står Selvaag Gruppen og Aspelin Ramm. De har fornyet bydelen og skapt et nabolag som integrerer boliger, arbeidsplasser, rekreasjonsområder og et spennende kulturtilbud.
– Forskjellen på dette området og mange andre områder er at dette er et byutviklingsprosjekt hvor det er lagt vekt på bruksmessig mangfold, sier Groth.
Selskapet har også utviklet Vulkan-området i Oslo, samt Union brygge i Drammen. Alle er blant de fremste byutviklingsprosjektene i Norge.

LES OGSÅ: Om å bygge en by

Overrasket over Bergen
Groth har vært i Bergen og han er overrasket over at det tilsynelatende er så liten vilje til å tenke byutvikling.
– Da jeg var i Bergen var vi ute og så på noen prosjekter. Slik jeg oppfattet flere av disse prosjektene, så var de mer drabantbyer langs fjordkanten enn byutviklingsprosjekter, sier Groth, som med det mener at utviklingen i i byen preges av ensidige bolig- eller kontorprosjekter.
– Jeg er overrasket over at det i Bergen er så liten evne til å tenke byutvikling, sier Groth.
Han er heller ikke imponert over det arkitektoniske uttrykket i de prosjektene de besøkte.
– Det slo meg at det var veldig kjedelig og mye dårlig arkitektur. Skal et prosjekt være vellykket så krever det allsidighet og bruk av flere arkitekter, sier Groth.

LES OGSÅ: Tilfeldigheter eller muligheter

Brukte 20 ulike arkitekter
Tilbake på Tjuvholmen finner vi i dag 15 ulike spisesteder, syv av byens beste gallerier, en rekke butikker, spa og båthavn. Sammen med både boliger og næringsarealene gjør dette Tjuvholmen til en pulserende bydel, både på dag- og kveldstid.
– For å forsterke mangfoldet bruket vi over 20 ulike arkitekter, slik at vi skulle få et variert uttrykk. Dette handler om å gjøre dette til en by, og i en by er bebyggelsen variert. Bruker man samme arkitekt på alt, så får man en gjentagende effekt som ikke bidrar til å styrke det ønskede mangfoldet, sier Groth.

Powered by Labrador CMS