Gøran Mjelde Aarvik og Trude Gran Melbye skriver om løfting av styreforbehold.

Ukens Tips: Løfting av styreforbehold

Når et selskap har tatt styreforbehold knyttet til inngåelsen av en avtale, bør avtalemotparten påse at forbeholdet faktisk er løftet.

Publisert Sist oppdatert

Som vi så nærmere på i Ukens tips: Signerings- og styreforbehold – ny Høyesterettsdom, kan det ofte være aktuelt for partene i en eiendomstransaksjon å ta forbehold om at endelig, bindende avtale ikke skal anses inngått før respektive selskaps styre har godkjent avtalen. Slike styreforbehold brukes også ved inngåelse av andre typer avtaler, eksempelvis leieavtaler.

Spørsmålet som dermed oppstår, er når selskapet kan anses å ha løftet styreforbeholdet sitt og følgelig er bundet av avtalen.

Det klare utgangspunkt er naturlig nok at styret må ha fattet et gyldig vedtak om at avtalen godkjennes og/eller at forbeholdet løftes. Dette kan gjøres kjent for avtalemotparten ved at han mottar en utskrift av styrevedtaket, eventuelt at det samlede styret avgir en skriftlig bekreftelse.

I den såkalte Pan Fish-saken (Rt-2005-268) meddelte daglig leder overfor avtalemotparten at selskapets styreforbehold var løftet. Dette viste seg å ikke stemme, og selskapet hevdet at de ikke var bundet av avtalen. Styreforbeholdet innebar at beslutningsmyndigheten var lagt til styret, og daglig leder kunne dermed ikke med bindende virkning for selskapet underrette avtalemotparten om faktiske forhold.

Høyesteretts konkluderte med at selskapet allikevel var bundet. Daglig leder hadde signaturrett for selskapet, og dersom han handlet i strid med styrets vedtak eller uten nødvendig styrevedtak, måtte dette være et selskapsinternt spørsmål som ikke kunne ramme avtalemotparten. Kun dersom det hadde vært særlig grunn til mistanke, mente Høyesterett at man kunne pålagt avtalemotparten en undersøkelsesplikt i form av for eksempel å kreve utskrift av styrevedtaket.

Dommen tar ikke stilling til hva som ville vært situasjonen dersom daglig leder ikke hadde hatt signaturrett. Det er dermed usikkert om avtalemotparten kan innrette seg etter en meddelelse om løfting av styreforbehold fra en daglig leder som ikke har signaturrett. Vi anbefaler derfor at en avtalemotpart alltid sørger for å få bekreftelse fra den og/eller de signaturberettigede i selskapet på at styreforbeholdet er løftet, eller aller helst krever fremlagt en utskrift av styrevedtaket eller bekreftelse fra det samlede styret.

Pan Fish-dommen tar heller ikke stilling til om selskapet var bundet grunnet konkludent adferd. Dommen bekrefter imidlertid at binding kan oppstå også på denne måten.

Ukens tips er en samling praktiske tips utarbeidet av Wikborg Rein Advokatfirma AS. Tipsene vil bli publisert hver uke og er forfattet av advokater i Wikborg Rein Advokatfirma AS.

Om forfatterne:

Gøran Mjelde Aarvik er partner i Wikborg Rein og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Trude Gran Melbye er senioradvokat i Wikborg og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Foto: Erik Burås/StudioB13

Powered by Labrador CMS