NEI til bygging i strandsonene

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Kyst- og strandstrekningene er svært attraktive for allmennhetens ferdsel og friluftsliv. Områdene er også viktige av hensyn til naturverdier, landskap og kulturminner – noe som må gjenspeiles i kommunenes forvaltning av disse områdene» sier miljøvernminister Børge Brende.Kyst- og strandstrekningene er svært attraktive for allmennhetens ferdsel og friluftsliv. Områdene er også viktige av hensyn til naturverdier, landskapshensyn og kulturminneinteresser. Strandom-rådene har derfor nasjonal interesse. På bakgrunn av de nasjonale interesser som knytter seg til strandområdene, er det svært viktig å holde områdene mest mulig åpne og tilgjengelige for allmennheten. Ministeren understreker i sitt brev av 8. mars 2002 kommunenes ansvar for å forvalte områdene i tråd med nasjonale interesser og plikten til sørge for at de nasjonale retningslinjene følges. Til tross for at bygging i 100-metersbeltet langs sjøen har vært underlagt et generelt byggeforbud siden 1965, har det likevel skjedd en omfattende bygging i de nære strandområdene de siste 20 årene. Kysten fra svenskegrensen til og med Telemark, og Sørlandskysten er utsatt for et særlig sterkt arealpress. Undersøkelser viser at det fortsatt skjer omfattende bygging i 100-metersbeltet langs sjøen.Riksrevisjonen har nylig foretatt en undersøkelse om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Undersøkelsen viser at det i perioden 1982-1999 er godkjent 8.100 nye bygninger, inkludert erstatningsbygg, i kystkommunene i Østfold, Oslo, Akershus, Vestfold, Telemark og Aust-Agder.

Store variasjonerSammenligning av perioden 1982-1987 og 1994-1999 viser at antall nye fritidsboliger ble fordoblet og antall naust, uthus og garasjer ble firedoblet i siste periode. Undersøkelsen avdekker store variasjoner mellom kommunene. Dessuten dokumenteres det at byggingen reduserer inngrepsfri strandstrekning. Det framgår videre at mye bygging skjer på grunnlag av planer, og at det er vedtatt kommuneplaner og reguleringsplaner som gir muligheter for framtidig utbygging i 100-metersbeltet i de nevnte kommunene. For øvrig framgår det at det for tiden godkjennes mer utbygging i resten av landet enn i området fra svenskegrensen til og med Telemark, noe som først og fremst skyldes kommunenes håndhevelse og praktisering av Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (T-4/93), nedfelt i rundskriv utgitt av Miljøvern-departementet den 23. juli 1993. Retningslinjene gjelder på kyststrekningen Svenske-grensen – Kragerø, unntatt bestemte byområder, og har som hovedmål er å forvalte naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier som en nasjonal ressurs. Rapportering til Miljøverndeparte-mentet av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen viser at det fortsatt er et betydelig press på strandsonen. Siste rapportering viser at det på landsbasis blir registrert nærmere 1000 søknader om dispensasjon pr. halvår, og omtrent 75 prosent innvilges. Langs Oslofjorden og Sørlandskysten dominerer de mindre tiltakene, mens det lenger vest og nord gis tillatelse til flere nye bygg.

Kommunalt og fylkeskommunalt ansvarDet skal dessuten presiseres at målet om å begrense bygging i strandsonen også gjelder i forhold til planleggingen. Arealplanleggingen er primært et kommunalt ansvar, men kommunene må i sitt planarbeid ta hensyn til nasjonale mål og interesser. Ansvaret for å ivareta det nasjonale målet om å begrense ytterligere bygging i strandsonen påhviler i utgangspunktet den enkelte kommune. Kommun-ene oppfordres til, ved utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel, kommu-nedelsplaner og reguleringsplaner som berører 100-metersbeltet/ strandsonen, å ta hensyn til det nasjonale målet om å begrense ytterligere bygging her. Fylkesmannen og fylkeskommunen skal bidra til at nasjonale mål og interesser ivaretas i den kommunale arealplanleggingen. De må bistå kommunene i arbeidet og gi merknader og innspill til kommunale planforslag, slik at uheldig utbygging i strandsonen unngås. Der planer legger opp til bygging i strid med de nasjonale interesser som knytter seg til strandsonen, må fylkesmannen eller fylkeskommunen reise innsigelse slik at saken må sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse.Kommunen har som ansvarlig plan- og byggesaksmyndighet plikt til å følge nøye med på hva som skjer i strandsonen og sørge for at plan- og bygningsloven håndheves. Fylkesmannen må fortsatt holde intensiv kontroll med hva som skjer av tiltak i strandsonen for å sikre at nasjonale målsettinger blir ivaretatt. Brende understreker i sitt brev at selv om arealforvaltningen primært er et kommunalt ansvar, må kommunene i sin arealforvaltning ta hensyn til nasjonale mål og interesser. Fylkesmennene og fylkeskommunene skal sørge for at de nasjonale retningslinjene følges.

Konkrete tiltak for vern av strandsonenMiljøverndepartementet har i den senere tid satt fokus på strandsonen gjennom en særlig strandsonesatsing, blant annet ved å legge frem en «tiltakspakke» for å hindre uheldige inngrep og sikre allmennhetens rettigheter i strandsonen. I et brev av 11. november 1999 fra Miljøvern-departementets til alle kystkommuner, fylkesmenn og fylkeskommuner, ble plan- og dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet innskjerpet. Samtidig ble det etablert et nytt rapporteringssystem for dispensasjoner i 100-metersbeltet. Gjennom en undersøkelse om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen er det også framlagt viktig informasjon om utviklingen i strandområdene, og har blant annet stilt spørsmål ved om kommunen i tilstrekkelig grad ivaretar vernet av 100-metersbeltet. Miljøverndepartementet har etablert et eget strandsoneprosjekt i Direktoratet for naturforvaltning, med særlig vekt på informasjon og arealdokumentasjon. Direktoratet arbeider for tiden med en egen håndbok om juss i strandsonen, rettet mot kommunene. Det er videre etablert et kystsonenettverk mellom fylkesmennene fra svenskegrensen til og med Rogaland, som samarbeider med sikte på en bedre og mer ensartet strandsoneforvaltning. Strandsoneprosjektet og kystsonenettverket blir videreført.

Nasjonale føringerDirektoratet for naturforvaltning har fått i oppdrag å utarbeide forslag til rikspolitiske retningslinjer for Agderkysten, tilsvarende de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden. Rogaland og Hordaland fylker omfattes ikke. Her er det valgt en håndtering gjennom regionale kystsoneplaner, som skal forankres som fylkesdelplaner. Etter godkjenning i Miljøverndepartementet vil disse planene også gi nasjonale og regionale føringer for saksbehandlingen.Ordningen med rapportering av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen har blitt innarbeidet gjennom tre halvårlige rapporteringsrunder og skal fortsette framover. Det skal foretas halvårlig rapportering fra kommunene til fylkesmennene, og fylkesmennene skal sende sin sammenfatning til Miljøverndepartementet innen 1. april og 15. oktober hvert år i henhold til Miljøverndepartementets brev av 2. mars 2000.

Oppsummering – statusForslaget om strengere håndhevelse av byggeforbudet i strandsonen reduserer altså kommunenes adgang til å gi dispensasjon fra byggeforbudet i 100-meters sonen kraftig. Forslaget kommer samtidig med et forslag om å åpne strandsonen for en langt friere ferdsel enn det som gjelder i dag. I Friluftsmeldingen, St.meld. nr. 39 (2000-2001), foreslo Arbeiderpartiregjeringen en egen lovparagraf som sikrer allmennheten fri ferdsel på eiendommer langs sjøen der bebyggelsen ligger mer enn 25 meter fra sjøen, det vil si hvor det er mer enn 25 meter fra stranda til nærmeste bolig. Nevnte forslag oppnådde imidlertid ikke flertall da energi- og miljøkomiteen på Stortinget den 14. mars i år la frem sin innstilling i forbindelse med Frilufts-meldingen. Regjeringspartiene gikk inn for at dette punktet i meldingen sendes tilbake til Miljøverndepartementet for ytterligere konsekvensutredning.Begge de ovennevnte forslag er således foreløpig avvist av Høyre og Kristelig Folkeparti i komitebehandlingen. I merknader til forslaget understreker Høyre og Kristelig Folkeparti ønsket om å sikre allmennhetens adgang til strandsonen. Partiene ber Regjeringen kartlegge utviklingen og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av ulike forslag som kan sikre allmennhetens interesser i strandsonen, herunder et eventuelt forslag om en ny 25-meters regel, som ikke ble ansett tilstrekkelig utredet og belyst. Det påpekes også at dispensasjonspraksis har medført at regelen om 100-meterssonen ikke er tilstrekkelig ivaretatt, og Regjeringen blir bedt om å utarbeide alternative regler/planer for å sikre at dispensasjonspraksisen utøves i henhold til gjeldende regelverk. Fremskrittspartiet avviser imidlertid ethvert forslag om 25 meters-sone. Fremskrittspartiet vil derimot gå andre veien og foreslår byggeforbudet i sonen på 100 meter fjernet.

– NederlagArbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre-parti hevder på denne bakgrunn at miljøvernministeren har lidd nederlag, så vel med hensyn til forslaget om innføring av en regel om ferdselsrett i strandsonen når det er minst 25 meter til bebyggelsen, som med hensyn til praktiseringen av det generelle byggeforbudet i 100-meterssonen. I en pressemelding 14. mars 2002 sier miljøvernministeren at påstandene fra Arbeiderpartiet og Sosiaistisk Venstreparti om uenigheten mellom ham og Høyres og Kristelig Folkepartis fraksjoner på Stortinget når det gjelder Friluftsmeldingen er grunnløse. «Dette er i beste fall å koke suppe på en spiker», sier Brende. Merknadene fra Høyre og Kristelig Folkeparti har Bredes fulle støtte. «Dette er helt i tråd med innholdet i det brevet jeg 8. mars sendte til fylkesmennene og kommunene som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om byggeaktiviteten i strandsonen», sier Brende. Han hevder at Stortinget slutter seg til det aller meste av innholdet i meldingen, noe som gir Regjeringen et godt grunnlag for å ivareta viktige friluftsinteresser i Norge. Brende påpeker dessuten at friluftsmeldingen opprinnelig ble lagt frem av Arbeiderparti-regjeringen, men at samarbeidsregjeringen valgte å ikke trekke denne meldingen etter regjeringsskiftet, noe som igjen betyr at Regjeringen sluttet seg til hovedtrekkene i meldingen. Han understreker at regjeringspartiene ikke overfor Stortinget er forpliktet av alle detaljer i en tidligere regjerings melding. Det avgjørende slaget om strandsonen vil stå i Stortinget 11. april 2002, hvor Friluftsmeldingen skal behandles av Energi- og miljøkomiteen. Statsrådsbehandlingen skjer den 27. april d.å.