Juss

Opplysningsvesenets fond straffes for andres miljøsynder

Er det festeren eller bortfesteren som er ansvarlig for å rydde opp i gamle miljøsynder? Dette var spørsmålet som Borgarting lagmannsrett nylig måtte ta stilling til.

DETTE BLIR DYRT: Denne havnen i Harstad har vært verftsområde i mer en 100 år. Borgarting lagmannsrett peker nå mot Opplysningsvesenets fond som ansvarlig for miljøgifter i grunnen, selv om det er fester av tomten som har stått for forurensningen. (Foto: Harstad Skipsindustri)
FacebooktwitterlinkedinmailFacebooktwitterlinkedinmail

I 2008 påla fylkesmannen i Troms skipsindustriselskapet Hamek å gjennomføre undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering av miljøtilstanden ved anlegget til selskapet i Harstad havn.

Konsulentfirmaet Sweco ble engasjert til å oppfylle pålegget. Endelig rapport ble levert fra Sweco i 2011, og den konkluderte med at sedimentene utenfor verftsområdet er sterkt forurenset av miljøgiften TBT (tributyltinn). TBT ble forbudt å bruke for flere år siden, men ble tidligere mye brukt i bunnstoff på skip og treimpregneriningsmidler.

Videre ble det avdekket at grunnen ved verkstedområdet er til dels sterkt forurenset, spesielt av olje og tungmetaller. Det er påvist at grunnen under store deler av verkstedområdet består av avfallsfyllinger. Disse fyllingsmassene er til dels meget sterkt forurenset.

Senere samme år sendte Klima- og forurensningsdirektoratet varsel til Hamek om pålegg om gjennomføring av tiltak for opprydding av forurenset sjøbunn ved verftet.

LES OGSÅ: Hvem har ansvar for forurensning?

Eldgammel festeavtale
Eier av de aktuelle eiendommene er Opplysningsvesenets fond, som siden 1895 har festet bort tomtene. Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer. I 2017 ble disse verdiene beregnet til 3,9 milliarder.

I 2012 sendte Klima- og forurensningsdirektoratet varsel om pålegg til Opplysningsvesenets fond om ytterligere undersøkelser i grunnen. Kostnaden for undersøkelsen kom på 400.000 kroner. Opplysningsvesenets fond mener de er «utenfor ansvarskretsen etter forurensingsloven», og peker på festeren – skipsindustrivirksomheten – som den ansvarlige.

Utfordringen er at det siden 1895 har vært flere eierskifter og konkurser blant de forskjellige festerne, slik at det er vanskelig å identifisere ett bestemt firma.

Saftig sluttregning i vente
Enn så lenge er det heller ikke gitt pålegg om tiltak om å rydde opp i miljøsyndene. Men det ligger i kortene at den som pekes ut som adressat for pålegget om grunnundersøkelser, også kan bli stilt ansvarlig for å sørge for å få grunnen friskmeldt. En opprydding vil koste mange millioner kroner.

I 2016 tok Opplysningsvesenets fond ut søksmål for å komme seg fri fra ansvaret, men tapte saken i Oslo tingrett. Opplysningsvesenets fond anket dommen, og nå har Borgating lagmannsrett kommet til samme slutning som tingretten.

I retten argumenterte Opplysningsvesenets fond for at det er å karakterisere som «myndighetsmisbruk» å rette pålegget mot Opplysningsvesenets fond, når det er virksomheten på området som har forårsaket forurensningen.

– Ikke urimelig tyngende
Lagdommerne Christian Lund og Marit Bjørånesset Frogner, samt ekstraordinær lagdommer Tom L. Urdahl, var av en annen oppfatning.

– Utfyllingene er ikke løsøre, men har blitt en del av eiendommen. Det ville bli en umulig oppgave for forurensningsmyndighetene om de skulle være nødt til å vurdere om grunneier «har» alle deler av sin eiendom, fordi for eksempel festeren hadde utfylt deler av tomten, skriver retten og legger til:

– Kostnaden ved et pålegget om undersøkelser som er tvistegjenstanden i denne saken var på noe over 400.000 kroner. Denne saken er ikke urimelig tyngende for Opplysningsvesenets fond. Det er ikke gitt pålegg om tiltak, jf. forurensningslovens § 7.

Trolig vil det oppfattes som en mager trøst for Opplysningsvesenets fond, at retten her føyer til “at det ikke er avklart hvem et eventuelt tiltak vil rettes mot”.

Og:

– Potensielle kostnader ved slike mulige tiltak kan ikke ha betydning ved vurderingen av pålegget om undersøkelser, skriver retten.

LES OGSÅ: Ny tomtefesteavklaring i Høyesterett (+)

Retten kjøpte heller ikke argumentet til Opplysningsvesenets fond om at det er nåværende fester “som har den økonomiske interessen i undersøkelsene og i en eventuell opprydding”, basert på at nåværende festeavtale strekker seg seg flere tiår frem i tid.

– Lagmannsretten viser her til at vedtaket gjelder pålegg om undersøkelser, ikke opprydding. Opplysningsvesenets fond har hatt inntekter fra eiendommen i lang tid, og vil også ha det i lang tid fremover.

Retten konkluderte dermed med at de er enig med staten i at Opplysningsvesenets fond var nærmest til å gjennomføre undersøkelsene, og «vedtaket var i alle fall ikke klart eller åpenbart urimelig».

Anken fra Opplysningsvesenets fond ble dermed forkastet. Dommen ble avsagt 7. desember.

Prosessfullmektig for Opplysningsvesenets fond var advokat Kaare Andreas Shetelig, mens advokat Anders Flaatin Wilhelmsen møtte for Staten v/Klima- og miljødepartementet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fikk over 200 mill. for 270 p-plasser på Sørenga (+)
Transaksjoner
Wiederstrøm styrker staben
Karriere
Passerer snart 20 milliarder
Aktuelt
Økte byggekostnader i boligmarkedet
Play
Vant Cityprisen 2019
Aktuelt
Se alle Pluss-saker
Nejra Macic vant pris for de unge og lovende
Karriere
Fortsetter krangelen om bilfritt byliv
Aktuelt
Fikk kontrakt på 368 millioner kroner
Aktuelt
Setter ny rekord for fornøyde leietakere
Aktuelt