Byantikvaren slår tilbake: – Sleivete og useriøst

Tirsdag denne uken gikk advokat Petter Dragvold ut med sterk kritikk av Byantikvaren på Estate Nyheter. Han karakteriserer Byantikvaren som et «ubevisst miljøsvin» og begrunner dette med at etatens krav umuliggjør effektiv energieffektivisering.

Avdelingsleder Morten Stige hos Byantikvaren svarer slik:

– Det er et sleivete og kunnskapsløst utspill av advokat Petter Dragvold, sier Stige og fortsetter:

– Bare omlag 10 prosent av bebyggelsen i Oslo har en form for vernestatus. Der må man avveie ENØK-tiltak mot virkningen det får på arkitekturen. Vanligvis begrenser det mulighetene for fasadeisolering, men det er alltid rom for energieffektivisering i form av etterisolering på blindgavler, mot loft, nye varevinduer, jordvarmesystem etc, som er meget gode tiltak som har stor effekt på alle bygg. Å lage en motsetning mellom bevaring av kulturarv og annet miljøvern er rett og slett en konstruksjon.

LES OGSÅ: Får 40 millioner til energieffektivisering av bygg

– Dragvold er konkret i form av at det bør være mulig å forsegle en gammel mursteinsfasade med en ny, og dermed oppnå en fullverdig løsning for ny isolering?

– Det er riktig at det ikke er optimalt å isolere en vegg innenfra. Det forskyver nullpunktet. Men det er ikke en løsning å forsegle en gammel murvegg med en ny. Hele det arkitektoniske uttrykket går tapt. En ting er dekoren på murgårdene eller teglkvaliteten på funkisen, men man kommer også i konflikt med takutspring og vinduene blir stående lengre inn i fasaden enn de var tidligere. Det er heller ikke en samfunnsmessig økonomisk forsvarlig måte å gjøre det på.

– Forenkler– Dragvold forenkler. Hvert bygg krever tilpassede løsninger som ivaretar både bygningsfysikk og arkitektur. Hans utspill er sikkert egnet til å selge juridiske tjenester, men er langt på siden av de reelle utfordringene vi står overfor, sier Stige.

– I møtet mellom bevaring av gamle bygninger og energieffektivisering så står kompromisser sentralt?

– Det er helt riktig. Energioppgradering av eldre bygningsmasse handler om en helt annen kompetanse enn det som kommer til kjenne i gårsdagens artikkel, med mindre man ønsker et resultat som i 1960-årenes østblokkland. Riksantikvaren og Sintef har gjennomført undersøkelser som viser at nøkterne tiltak innenfor de kravene som bevaringen setter, miljømessig kommer bedre ut enn nybygg etter TEK-kravene. Når livstidsberegninger viser at selv konservative ENØK-tiltak kommer så godt ut, må kanonen rettes en helt annen vei og det er mot omfanget av riving i Norge. Dersom det ikke settes kulturminnekrav er refleksen riving uavhenig av energigevinsten ved å bruke det bestående som råbygg.

LES OGSÅ: Nordea Liv tar grep for å bli grønnere

Han avslutter med et hjertesukk:

– Det går på Enovas rolle. De er en viktig premissleverandør, men de har også ordninger som gjør at det beste blir de godes fiende. Det gjelder eksempelvis ved oppgradering av gamle vinduer. Montering av varevinduer mot eldre vinduer kan få U-verdien ned til 1,0. Men dette tilfredsstiller ikke kravene til Enova. Dermed favoriseres bytte til nye «kjøp og kast» vinduer, som uansett ikke varer lenger enn 20-30 år, mens oppgradering og renovering av 100 år gamle vinduer gir en levetid på nye 100 år.

– Det er helhetssynet og langsiktigheten som mangler. Vi trenger mer kritisk tenkning og ikke flere enkle løsninger på dette feltet, avslutter avdelingsleder Morten Stige hos Byantikvaren.