Trøbbel for prestisjebygg

I 2014 kjøpte Oslo Areal eiendomskomplekset Pilestredet 33 og Tullinsgate 2 av henholdsvis Aberdeen Eiendomsfond Norge I og DNB Livsforsikring. Oslo Kemnerkontor har vært leietaker i Pilestredet 33 A siden tidlig på1990-tallet, men skal i løpet av 2017 flytte ut av bygningen og inn i nye lokaler.

I desember sendte Oslo Areal ut pressemelding om at selskapet skal rive det eksisterende bygget og oppføre et fremtidsrettet kontorbygg med spennende attraksjoner på gateplan i Pilestredet 33. 

– Det nye kontorbygget vil bli et godt eksponert landemerke i Oslo sentrum, og vil erstatte dagens umoderne bygg. Det vil få en elegant utforming og bli et miljøbygg med fokus på moderne løsninger. Går alt som planlagt, vil Nye Pilestredet 33 fremstå som et av Oslos mest attraktive kontorbygg og skape liv og røre i strøket i 2020, skrev selskapet.

Det har så langt ikke gått som planlagt for Oslo Areal. Selskapet sendte inn søknad om rammetillatelse for nybygg og riving av det eksisterende bygget ved årsskiftet, men nå har Plan- og bygningsetaten (PBE) gitt avslag på tiltaket.

Etaten mener at en utvikling av Pilestredet 33 som erstatter høyhuset fra 1961, men som likevel legger eksisterende situasjon til grunn for nybyggets plassering, orientering og høyder, ”vil gi vesentlige negative virkninger for nærliggende byrom i relasjon til de bygde og naturgitte omgivelsene i området”.

– Etter etatens skjønn bør man ved en sanering av eiendommen utnytte muligheten til å se denne i en større bymessig sammenheng, og følgelig legge til grunn arkitektoniske løsninger mht. byplangrep og utforming som i større grad svarer til utviklingen som har skjedd i området siden 1992. Tiltaket utløser derfor kravet om reguleringsplan, konkluderer PBE.

I avslaget argumenterer etaten også for hvorfor det ikke bør gis dispensasjon fra kravet om reguleringsplan. For kommunen vil fordelene ved å dispensere fra kravet om reguleringsplan være at en utvikling av eiendommen med nye arbeidsplasser og funksjoner kan saksbehandles/realitetsvurderes på en rask måte med relativt lite resurser/lave kostnader.

– Fordelene vil utelukkende ligge i besparelse av tid og ressurser. Ulempene vil derimot ligge i at tidsbesparelsen en oppnår ved å sjalte ut planprosessen vil gjøre saksbehandlingen uforsvarlig innskrenket ved byggesak alene, og dermed undra tiltaket en nærmere vekting av fordeler og ulemper, skriver etaten.

PBE mener også det kan ligge en klar ulempe for tiltakshaver selv ved å dispensere fra kravet om reguleringsplan.

– Dersom tiltaket skulle vært behandlet direkte som byggesak ville utfallet av dette vært et avslag på bakgrunn av tiltakets negative konsekvenser alene, der vi imidlertid også ser at det inneholder faktiske kvaliteter som kan vektes i reguleringsprosessen, heter det i avslaget.

Administrerende direktør Mona Ingebrigtsen i Oslo Areal sier til Estate Nyheter at selskapet ikke er enig i PBEs konklusjoner og at avgjørelsen derfor blir påklaget innen fristen på 3 uker. Utover dette ønsker hun ikke å kommentere saken.