To solfylte nyheter for en bærekraftig eiendomsbransje

Månedsskiftet januar/februar har gitt oss to solfylte nyheter: Tirsdag 31. januar publiserte klima- og miljødepartementet en veileder for hvilke krav som stilles til norske bygg for at de skal kunne anses som Nearly-Zero-Emission-Buildings eller såkalte NZEB-bygg. Et nasjonalt NZEB-krav er nødvendig for å kunne dokumentere samsvar med EU-taksonomien, så denne klargjøringen har vært etterlengtet.

Og ikke nok med det. Onsdag 1. februar ble Energikommisjonens rapport om Norges fremtidige energipolitikk publisert hvor et kapittel er viet til solceller på bygg.

Veileder for NZEB-bygg

Flere av EU-taksonomiens krav for bygg- og eiendomsbransjen knytter seg til definisjonen av NZEB-bygg. For at et nybygg skal anses som grønt etter taksonomien må det ha et energibehov 10 % under det nasjonale NZEB-kravet. EU-taksonomien trådte i kraft i Norge 1. januar 2023, noe som har gjort behovet for en NZEB-veileder svært tiltrengt.

At Norge ikke har stadfestet nasjonale NZEB-krav har vært et problem for norske eiendomsaktører, fordi det har forhindret dem i å dokumentere samsvar med taksonomiens krav. Mangelen på slik dokumentasjon kan igjen føre til strengere lånebetingelser eller i verste fall manglende finansiering for nye eiendomssatsninger.

Begrepet NZEB ble introdusert i EUs bygningsenergidirektiv, og er definert i artikkel 2 av direktivet som bygninger som har «a very high energy performance» og der energien bygningen bruker «should be covered to a very significant extent by energy from renewable sources, including energy from renewable sources produced on-site or nearby» .

De eksakte utslippskravene er opp til hvert medlemsland å avgjøre, fordi det må tilpasses nasjonale forutsetninger, som utetemperatur og klima. Det var forventet at det skulle bli krevende å nå de norske NZEB-kravene, og det har det blitt.

Veilederen tar utgangspunkt i levert energi per kvadratmeter og angir rammer for byggets netto energibehov. Det betyr at dersom bygningen produserer energi selv, for eksempel med solceller, vil dette trekkes fra byggets energibehov. Derfor vil bygg som legger opp til kun eksterne oppvarmingskilder ha strengere krav til ventilasjon, belysning og luftregulering enn dersom oppvarming også produseres fra bygget selv.

Innføringen av NZEB-definisjonen vil derfor antagelig øke etterspørselen etter solceller på takene til norske bygninger. En slik utvikling er i tråd med det EU ønsket da de innførte taksonomikravene for bygg- og eiendomsbransjen: Bygningene våre må bli mer energieffektive, og i større grad bli selvstendige energiprodusenter.

Energikommisjonens anbefalinger – «Mer og raskere»

For nesten et år siden oppnevnte regjeringen Energikommisjonen. Kommisjonens mandat var å kartlegge Norges energibehov og foreslå økt energiproduksjon med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. 1. februar 2023 la kommisjonen frem sine anbefalinger i NOU 2023:3 - «Mer av alt – raskere». Og budskapet er klart. Norge må øke sin fornybare energiproduksjon markant for å nå klimamålene for 2030.

Definisjonen på et nesten nullenergibygg – ifølge regjeringen

Eiendomssektoren har lenge etterspurt en avklaring på definisjonen på et nullenergibygg i Norge. Nå har regjeringen publisert den.

Ett av de foreslåtte virkemidlene er å satse mer på solkraft. Solkraft er en bærekraftig energiform som kan, hvis myndighetene legger til rette for det, bygges ut raskt. Solceller på bygg gjør dessuten ikke nye inngrep i naturen. Kommisjonen mener at Norge kan bygge ut solkraft tilsvarende 5-10 TWh innen 2030. Derfor foreslås det blant annet krav om egenproduksjon av energi gjennom solkraft for nye og rehabiliterte bygg.

Dette innebærer i realiteten et krav om solceller på - eller integrert - i bygg. Energikommisjonen foreslår at å etablere dette skal være unntatt fra søknadsplikten i plan- og bygningsloven.

Forslaget er i tråd med trenden i resten av Europa. I EUs nye energiplan «RePowerEU» spiller energi fra solkraft en viktig rolle. EU har som mål at solcellekapasiteten skal dobles innen 2025.

Dette innebærer blant at nye og eksisterende offentlige og kommersielle bygg med bruksareal over 250 m2 plikter å installere takmonterte solcellepaneler innen henholdsvis 2026 og 2027. Videre skal alle nye boligbygg ha solcellepanel innen 2029.

Om artikkelforfatterne:

Anne Sofie Bjørkholt er partner og Caroline Brochmann Byhring er advokatfullmektig, begge Advokatfirma BAHR.