FØRINGER: – Eiendomsbransjen er klar for å bygge en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle, men vi trenger tydelige og rettferdige føringer for å kunne bidra, uttaler Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom.
FØRINGER: – Eiendomsbransjen er klar for å bygge en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle, men vi trenger tydelige og rettferdige føringer for å kunne bidra, uttaler Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom.

Slik vil Norsk Eiendom dempe konfliktnivået i plansaker

Bransjeforeningen Norsk Eiendom mener at kommuneplanen må sikre et regime for planlegging og utbygging som er forutsigbart.

Publisert

– I dialog med våre medlemmer og Plan- og bygningsetaten (PBE) får vi tilbakemeldinger om at den andre parten i detaljreguleringsprosesser leser føringer og krav fra kommuneplanen «feil», noe som kan gi et konfliktorientert bilde ved planoppstart, skriver Norsk Eiendom i en høringsuttalelse i forbindelse med at kommuneplanens arealdel (KPA) i Oslo skal revideres.

I brevet til PBE påpeker administrerende direktør Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom at «det kan se ut som at partene hver for seg ikke tar feil, men at kommuneplanen leses ulikt og at ulike kapitler og retningslinjer for påfølgende planarbeid vektlegges forskjellig».

– Særlig påvirkning har dette på den påfølgende plansaksbehandling, som oppleves som konfliktfylt og som kan bli tidkrevende, skriver hun.

Dahl viser til at eiendomsbransjen er det viktigste verktøyet for å nå de politiske og strategiske målene i kommuneplanen, og skal bransjen kunne innfri målene, «må kommuneplanen sikre et regime for planlegging og utbygging som er forutsigbart».

Norsk Eiendom ønsker derfor å gi innspill til planprogrammet for Oslo Kommuneplans arealdel, med sikte på større forutsigbarhet i plan- og byggesaksbehandling for aktørene og en bærekraftig eiendomsbransje.

I uttalelsen gir bransjeforeningen blant annet innspill om kommuneplanens lesbarhet. Norsk Eiendom ønsker dialog med PBE om oppbygging, fremstilling og lesbarhet av kommuneplanen.

– Vi ønsker gjennom prosessen med utarbeidelse av ny kommuneplan å bidra som en aktiv part for å styrke kommuneplanens lesbarhet og snevre inn tolkningsrommet i kommuneplanen. Vi mener det kan være viktig for å effektivisere og dempe konfliktnivået. Videre vil Norsk Eiendom stille spørsmålstegn ved kommunens praksis om at «Inntil ny arealdel er vedtatt gjelder arealdelen fra 2015, men føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 2018 går foran i saksbehandlingen».

– Dette er i seg selv et utydelig styringssignal, at kommunens overordnede styringsprinsipper for arealforvaltningen ikke er samlet i et enhetlig styringsdokument. Hvor man i tillegg har gitt forrang til styringsprinsipper som vi tolker ikke er juridisk bindende, slik en vedtatt arealdel er, heter det i uttalelsen.

Norsk Eiendom mener at kommuneplanens arealdel alene skal være det overordnede styrende dokument for etterfølgende plan- og byggesaksbehandling. Ser man ved rullering av samfunnsdelen behov for endrede styringsprinsipper i arealdelen, må arealdelen rulleres parallelt.

Norsk Eiendom mener også at uformelle planer, selv om de kan være et godt verktøy for å effektivt kunne peke ut overordnede rammer og føringer for videre plansaksbehandling i et geografisk avgrenset område, oppleves som upresise og derfor bør begrenses.

– De uformelle planene har ikke vært gjenstand for en fullstendig demokratisk prosess, og kan derfor heller ikke tillegges annen vekt enn «førende» for etterfølgende plansaksbehandling. Våre medlemmer opplever usikkerhet knyttet til bruk av uformelle planer – særlig i områder hvor det er flere uformelle (og formelle) planer og med motstridende innhold.

Norsk Eiendom ønsker at det i kommuneplanen på generelt nivå utarbeides retningslinjer for hvilken plan som er førende ved motstrid. Bransjeforeningen ønsker videre at kommuneplanen kan tydeliggjøre hvor store bindinger og føringer uformelle planer legger for etterfølgende planarbeid i det angjeldende geografiske område.

– Kommuneplanen må gi klare føringer for hvilke underordnede og etterfølgende plandokument, normer og retningslinjer som har forrang i plansaksbehandling.