Nytt verktøy skal gi bedre kvalitet i boligprosjekter

Denne uken lanserer Norsk Eiendom og Arkitektbedriftene et nytt verktøy som skal gi mulighet til å vurdere, definere og dokumentere bokvalitet i boligprosjekter. Verktøyet, som har fått navnet Bokvalitetsrosen, har ambisjoner om å bidra til at boligutviklerne, planmyndighetene og politikerne snakker samme språk, og i større grad gjør helhetlige vurderinger, når det gjelder kvaliteter i nye boliger.

– Hvilke kvaliteter er det vi legger inn i boligprosjektene som vi ønsker å få regulert? Det er mange som har meninger om dette. Ofte ser vi at noe av det som tar tid i planprosessen, er å bli enig med myndighetene om hvilke kvaliteter de ulike prosjektene har, sier adm. direktør Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom til Estate Nyheter.

Hun mener det er viktig å ha et verktøy hvor man kan få diskutert kvalitet sammen med myndighetene tidlig i planprosessen.

– Vi har laget noen kvalitetskriterier som det enkelte prosjektet går inn og setter seg mål for. Dette er hjelpekriterier for det vi mener de bør sette seg mål for, fortsetter Tellevik Dahl.

Norsk Eiendom har fått med seg Arkitektbedriftene som medeier av verktøyet.

– Vi opererer med 12 ulike kvalitetsområder, for eksempel utearealer, lys og utsikt, støy og luftkvalitet og materialbruk, sier Steinar Skjerdingstad, adm. direktør i Arkitektbedriftene.

I dag diskuteres gjerne hvert kvalitetsområde isolert sett, og at det dermed ikke blir en helhetlig og systematisk jobbing med kvalitet.

– Bokvalitetsrosen skal visualisere ambisjonsnivået. Det er et dialogverktøy som sørger for at man snakker samme språk, sier Tellevik Dahl.

Noe av tanken bak Bokvalitetsrosen har vært at det er den samlede kvaliteten som teller, det vil si at man kan ha noe lavere kvaliteter i ett område som oppveies av andre kvaliteter, som er veldig sterke.

– Vi som er arkitekter er jo opptatt av kvalitet, og ønsker i utgangspunktet ikke at man skal bygge mindre og styggere boliger med dårlig kvalitet. Men når man for eksempel for studenter bygger flere fellesskapsløsninger, så får man bedre bokvalitet som kan kompensere for mindre areal i selve boligen, sier Skjerdingstad.

– Vi håper at dialogverktøyet kan bidra til at man øker verdien for de som skal bo i boligene, gjerne med sosiale kvaliteter som burde ha like stor verdi som andre kvaliteter. Når vi ser på de boligene som er mest populære i dag, så er det bygårder på Frogner, Torshov og i andre områder. Disse bygårdene ville det ikke vært lov å bygge i dag på grunn av forhold som lys og støy, men de har kvaliteter som folk vil ha, fortsetter Tone Tellevik Dahl.