Juss:

HAR TAPT I TRE RETTSINSTANSER: Oslo kommune krevde tilbakebetalt 17 millioner kroner, men må i stedet ut med erstatning til eieren av denne bygården.

Oslo kommune må ut med 12 millioner kroner etter sviende tap mot gårdeier

Oslo kommunes krav om tilbakeføring av penger etter boligkjøp fører ikke frem, slår Høyesterett fast. Nå må Oslo kommune bla opp millioner for å betale motpartens advokater.

Publisert Sist oppdatert

Oslo kommunes kommunale foretak Boligbygg inngikk i 2016 en avtale om å kjøpe leiligheter og garasjeplasser i Grønnegata 21 i Oslo. Den samlede kjøpesummen var i overkant av 75 millioner kroner.

Etter oppslag i mediene og påfølgende undersøkelser konkluderte kommunen med at den hadde kjøpt til overpris.

I oktober 2017 engasjerte Boligbygg Deloitte AS til å granske nærmere angitte eiendomstransaksjoner som Boligbygg hadde gjennomført, hvorav én av transaksjonene var kjøpet av bygården i Grønnegata 21. Deloitte avga sin rapport i august 2018. Rapporten er på ca. 600 sider.

Deloitte påpekte en rekke saksbehandlingsfeil ved kjøp av Grønnegata 21. Det fremgår av rapporten at Deloitte vurderte at Boligbygg ikke hadde foretatt tilfredsstillende teknisk vurdering av bygget. Deloitte stilte spørsmål ved at Boligbygg i realiteten betalte kostnadene ved at Grønnegata 21 ble omgjort til borettslag, da dette ikke var en fordel for Boligbygg. Deloitte poengterte også svakheter ved lønnsomhetsvurderingen.

Deloitte konkluderte i tillegg med at eiendommen var kjøpt til betydelig over markedsverdi. Deloitte estimerte verdien for de 16 eksisterende leilighetene og ni parkeringsplasser til 60.531.360 kroner og 64.309.554 kroner. Det vil si at Deloitte mente at bygården ble kjøpt til en overpris på mellom ca. 13 til 17 millioner kroner.

Kommunen vedtok å kreve tilbake 13 millioner kroner fra Grønnegata 21 AS og mente denne summen måtte regnes som ulovlig statsstøtte. Oslo kommunes klagenemnd opprettholdt vedtaket.

Tap i tingretten, tap i lagmannsretten

Oslo tingrett avsa i februar 2021 dom hvor Grønnegata 21 AS ble frifunnet. Kommunen ble samtidig dømt til å betale saksomkostningene til Grønnegata 21 AS med 4,7 millioner kroner.

Oslo kommune anket dommen til Borgarting lagmannsrett. I juni i fjor ble det kjent at kommunen også tapte rettsrunden i lagmannsretten. Lagmannsretten dømte kommunen til å dekke motpartens sakskostnader med i alt 5,5 millioner kroner for tingretten og lagmannsretten.

Også Høyesterett har kommet til at vedtaket er ugyldig, og at Grønnegata 21 AS frifinnes for kravet om å tilbakebetale 13 millioner kroner.

Høyesterett fastslår at vedtaket er ugyldig fordi Oslo kommune har lagt feil tidspunkt til grunn for når kjøpsavtalen kunne regnes som bindende. Fordi Boligbygg blant annet inngikk avtale med Grønnegata 21 AS uten å ha nødvendig fullmakt, må avtalen regnes som bindende fra et senere tidspunkt enn det kommunen har lagt til grunn i sitt vedtak. Siden eiendomsprisene hadde steget etter Boligbyggs avtaleinngåelse, har dette betydning for spørsmålet om det forelå statsstøtte.

Selv om det ikke har betydning for resultatet i denne saken, uttaler Høyesterett at ulovlig statsstøtte i form av overpris kan pålegges tilbakeført, uten at det umiddelbart får følger for resten av kjøpsavtalen.

Avgjørelsen klargjør hvilket tidspunkt som må legges til grunn i vurderingen av om det er gitt ulovlig statsstøtte.

Som i de andre rettsinstansene, er Oslo kommune dømt til å betale sakskostnadene for Grønnegata 21 AS etter rettssaken Høyesterett. De var på 6,4 millioner kroner. Med tillegg av idømte sakskostnader for lagmannsretten og tingretten, må dermed kommunen ut med totalt 11,9 millioner kroner til dekning for motpartens sakskostnader.

Powered by Labrador CMS