SKJØNN: Kjersti Haugland mener Norges Bank denne gangen i stor grad brukte skjønn i renteavgjørelsen.
Foto: Stig B. Fiksdal
DNB: Utlendingene mener Norges Bank har mistet troverdighet
Har gått fra å være blant de mest forutsigbare sentralbankene til det motsatte.
Norges Bank kuttet torsdag styringsrenten med 25 punkter til 4 prosent. Både rentemarkedet og ekspertene var i villrede foran beslutningen. Men ifølge Nordea Markets reagerte markedene ved å sende 2-års swaprenten opp først med 6 basispunkter. Denne renten er nå 3–4 basispunkter høyere enn før kuttet.
Kuttet kom overraskende på noen analysemiljøer. DNB Carnegie, Nordea Markets og Handelsbanken Capital Markets endret rentesynet i forkant av møtet, etter sterke nøkkeltall for norsk økonomi i sommer.
De gjenspeiles også i Norges Banks nye prognoser. Sentrlabanken har tatt opp estimatet for veksten i fastlandsøkonomien i 2025 fra 1,6 prosent til 2 prosent. Anslaget for lønnsveksten i år er oppjustert fra 4,5 prosent til 4,7 prosent. Og KPI-tallene i sommer har heller vært på den sterke siden.
Så spørsmålet blir da hvorfor renten må kuttes nå. Legger ikke sentralbanken så mye vekt på løpende data som de gjorde i mars og juni?
Skjønn
– De har gjort de samme vurderingene som oss. Data tilsier en uendret rente. Men skjønnsmessige vurderinger gjorde at det allikevel ble kutt. Norges Bank mener tydeligvis at renten er for høy. Derfor valgte de allerede å kutte nå, i tråd med juniplanen, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
Baksiden av medaljen er at Norges Bank har løftet rentebanen ut i tid. På det meste snakker vi om 0,36 prosentpoeng i fjerde kvartal 2026.
– Det ligger ikke an til at neste rentekutt kommer før godt ut i 2026. Men rentebanen er tatt litt mer opp enn rene data skulle tilsi. Det er vanskelig å forutsi slike vurderinger. Vi hadde mistanke om at dette kunne bli en variant, men vi landet på vår prognose, sier Haugland.
Gjenstridig
Den største bekymringen er en gjenstridig inflasjon. Norges Bank tror det store fallet til langt nede på 2-tallet kommer i 2027. Det synet deler ikke Haugland og DNB Carnegie.
– Hvis neste rentekutt ikke kommer før om ett år, hvorfor måtte Norges Bank kutte nå?
– Det er ikke så lett å forstå. På den annen side, er det så farlig? Dette er ikke vinn eller forsvinn for inflasjonsmålets troverdighet, svarer Haugland.
Men hun tror at nøkkeltallene fremover heller kan overraske på oppsiden enn på nedsiden. DNB venter eksempelvis en lønnsvekst i år på 4,8 prosent.
Høyere produktivitet
– Hva er det Norges Bank ser som ikke dere ser?
– De mener at produktiviteten er høyere, at vekstevnen i økonomien er høyere. De ser ikke det samme trykket. Vi har sett en oppgang i produktiviteten. Men vi mener det er mer uttrykk for at veksten har tatt seg opp. Bedriftene utnytter timeverkene og arbeidskraften bedre etter en svak periode.
– Norges Banks vurdering er at den underliggende vekstevnen i norsk økonomi er blitt sterkere. Jeg vil ikke si at det er feil, men vi mener dette ikke er en genuin sterkere vekstevne.
Haugland gjentar at denne rentebeslutningen ikke er basert på løpende data, men på et ønske i komiteen om å få renten videre ned. De skjønnsmessige vurderingene har veid tungt nok til å sørge for et kutt.
Norges Bank fikk i etterkant av junibeslutningen kritikk for å være uforutsigbare. Denne kritikken forsterkes etter torsdagens beslutning.
Ikke bundet
– Norges Bank sier de vil ikke være bundet av tidligere vurderinger. Hadde de agert ut fra tidligere handlingsmønstre, ville de ikke ha kuttet. Nå er de mindre opptatt av forutsigbarheten. Det er alltid på plass at Norges Bank gjør det de mener er det rette.
– Men for utenlandske aktører fremstår Norges Bank fra å være mest forutsigbar og troverdig til det motsatte. Det er et tankekors. Det må gå an å ha både en viss forutsigbarhet og gjøre gode beslutninger, sier sjeføkonomen.
Hun understreker at varianten torsdag var et klart og tydelig alternativ. Torsdagens beslutning kom overhodet ikke som noe sjokk. Haugland sier Norges Bank ikke er blitt totalt uforutsigbar. Men det er ikke bare å tolke løpende data fremover når man skal vurdere neste rentebeslutning.
Stopper på 3,75 prosent
DNB skriver i en oppdatering at det går mot en langsommere normalisering av styringsrenten. Da venter meglerhuset at Norges Bank vil legge enda større vekt på innkommende data. DNB venter nå ett siste kutt i juni 2026. Styringsrenten vil dermed stoppe på 3,75 prosent.
Nordea Markets mener oppjusteringen var større enn ventet. Den viser tydelig at Norges Bank nå ikke ser noe stort behov for ytterligere kutt. Den eneste grunnen til at rentebanen fortsatt peker svakt nedover, er at Norges Bank mener dagens styringsrente hemmer den økonomiske aktiviteten.
Men Nordea mener utviklingen i økonomien tyder på at denne vurderingen er høyst tvilsom. De mistenker at Norges Bank neste år vil fortsette å bli positivt overrasket på vekstsiden.
Alt i alt var dette ifølge Nordea et «haukete» kutt. Det styrker oppfatningen de har hatt i lang tid om at dette var det siste kuttet.
Ned til 3,50 prosent
Handelsbanken opprettholder synet om at den norske styringsrenten ikke vil falle under 3,50 prosent. Det begrunnes også med at Norges Bank gradvis vil fortsette å heve anslaget for den langsiktige nøytrale renten.
Handelsbanken merker seg at Norges Bank har plassert sine realrenteprognoser nærmere den øvre delen av intervallet (1,5 prosent). Handelsbanken tror at neste rentekutt først kommer i september neste år. Det siste kuttet kommer i mars 2027, til 3,50 prosent. Og der vil styringsrenten forbli.
