Sterkeste krone siden juni 2025: Tilsvarer ett rentekutt mot 2028

Saken er oppdatert med utfyllende kommentarer torsdag morgen fra Marius Gonsholt Hov.

Onsdag ettermiddag ble kronen notert til 116,65 mot den importveide kursindeksen I44. Det er denne indeksen som er viktigst for Norges Bank i valutaprognosene. Vi må tilbake til 18. juni i fjor for å finne en sterkere krone. 

Jo lavere indekstall, desto sterkere krone. For tre uker siden var indeksnivået nesten oppe i 120. 

Norges Bank anslo i sin rapport for desember et gjennomsnittlig indeksnivå i 2026 på 119,5. For tiden er altså kronen 2,4 prosent sterkere enn forutsatt. Og det er godt nytt for rentebanen til Norges Bank. 

Ser vi på de to sentrale valutaene, ble 1 euro onsdag notert til 11,52 kroner. Det er også det laveste nivået siden juni 2025. 1 dollar kostet bare 9,62 kroner. Her må vi helt tilbake til august 2022 for å finne tilsvarende nivåer.

50/50

Ifølge Norges Bank er det 50/50 sannsynlighet for at et rentekutt kan komme i juni. Men neste kutt er ikke fullt priset inn før i september. Spørsmålet er om rentekuttet kan komme raskere hvis den sterke kronen holder seg i lang tid fremover. 

– Det korte svaret er «ja», teknisk sett. Men jeg tror nok Norges Bank ligger litt på været her. Det klart største bidraget kommer fra svakere amerikansk dollar, mens Europa er et viktigere marked for oss. Og så har vi andre forhold som trekker rentebanen opp, ikke minst en høy inflasjon.

– Ser du til rentemarkedet, har det heller ikke foretatt noen stor reprising av renteutsiktene. Rentemarkedet priser omtrent det samme som ligger i rentebanen til Norges Bank, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Les også:

Norges Bank sliter med inflasjonen: Og den er verre enn den ser ut til

Nyanse

Men der hvor kronen ligger nå, vil det isolert sett trekke ned rentebanen til Norges Bank.  

– Du kan i hvert fall regne ett ekstra rentekutt ut av dette totalt gjennom prognoseperioden til Norges Bank, og med vekt på utsiktene som er nærmere i tid. 

– Samtidig en liten nyanse i at det særlig er mot dollar at kronen har styrket seg. Denne dollarsvekkelsen ser vi på bred front blant flere av våre handelspartnere om dagen, sier Hov. 

Men Europa er en klart viktigere handelspartner for oss enn hva USA er. Hov sier at nettopp derfor må vi nok også ta litt hensyn til sammensetningen av kronestyrkingen. Og for å sette det på spissen: 

Avventende

– Hadde kronen kun styrket seg mot dollar, men vært uendret mot øvrige valutaer, ville nok Norges Bank vært litt avventende med å la dette slå rett gjennom i rentebanen. Når det er sagt, er kronen også en god del styrket mot nettopp euro, sier sjeføkonomen. 

Han ser da på utviklingen siden Norges Banks cut-off for prognosene tilbake i desember. Konklusjonen er uansett at kronekursutviklingen demper rentebanen her hjemme, alt annet like.

 Men så må vi også ta hensyn til forhold som trekker rentebanen i motsatt retning.  Kjerneinflasjonen bare fortsetter å bite seg fast. Den har den senere tiden også  vært høyere enn ventet av Norges Bank.

Les også:

– Norges Bank tror inflasjonen kommer ned på 2 prosent i 2028. Det gjør ikke vi

Marginalt

– Det var faktisk bare på marginen at Norges Bank ikke bommet med to tideler ved desembertallene. Og den gjenstridige inflasjonen ble også trukket mer direkte frem i forbindelse med Norges Banks pressemelding nå i januar, sier Hov.

Han har satt opp et enkelt regnestykke: Dersom kronen (I-44) blir liggende der den er nå, vil inflasjonsvirkningen av dette kunne nette ut Norges Banks inflasjonsbom for desember. Kanskje blir det litt i overkant. Da er vi omtrent tilbake til utgangspunktet, hva gjelder rentebanen. 

– Ser vi til rentemarkedet, ligger forventningene svært nær rentebanen til Norges Bank for dette året. Norges Bank har som kjent varslet 50/50 mulighet for rentekutt i juni. Det er fullt ut indikert i september og i alt ett til to rentekutt gjennom 2025. Det er i prinsippet helt der hvor rentemarkedet ligger per i dag, sier Hov.

Som ventet

Den amerikanske sentralbanken holdt som ventet styringsrenten uendret onsdag på 3,50-3,75 prosent. Utslagene i rentemarkedet var derfor minimale. 

Signalene onsdag ble tolket som at det ikke kommer noen flere amerikanske rentekutt i år.

– Vår vurdering er at vi ikke tror det blir noen flere rentekutt i år fordi økonomien går såpass godt, og det er ikke helt usannsynlig at arbeidsledighet til og med kan tikke ned igjen, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til DN.

Omtrent likt

Den tiårige amerikanske statsrenten endte onsdag på 4,25 prosent. Det er noe høyere enn den tilsvarende norske renten (4,19 prosent). Den tiårige norske byttelånsrenten var fredag oppe i 4,26 prosent, men er denne uken kommet litt ned. 

Men gapet mot prime yield, avkastningskravet til de beste kontoreiendommene, er for tiden under 0,30 prosentpoeng. Det er historisk svært lavt. En typisk lånekostnad for eiendomskundene ligger rundt 1,50 prosentpoeng høyere enn prime yield.