Leieboerne sikret seg bygården. Da startet pengekrangelen mellom de som fikk overta leilighetene

Estate Nyheter har tidligere omtalt bygården på bildet, som ligger i Von Der Lippesgate i Oslo. Leieboerne i bygget kjempet i flere år om retten til å overta bygården på forkjøpsrett, med eiendomsgiganten Fredensborg som motpart.

I 2017 slo Oslo tingrett fast at bygården på Majorstua har en verdi på 115 millioner kroner, mens Fredensborg mente leiegården hadde en verdi på 147 millioner kroner. Fredensborg anket ikke dommen, og leieboerne fikk overta bygården.

Dømt til å betale tilbake

Men roen har på ingen måte stilnet i Von Der Lippes gate av den grunn, snarere tvert imot. I juni 2022 ble det omtalt av Estate Nyheter at samboerparet som hadde stått i spissen for å overta gården på vegne av seg selv og de andre leieboerne, selv måtte stå til rette i Oslo tingrett for å ha forsynt seg av kassen i borettslaget. 

I tillegg ble de dømt til å tilbakebetale 1,25 millioner kroner til borettslaget, etter at de urettmessig hadde bevilget seg honorarer i samme størrelsesorden.

Pluss

Samboerparet har i flere år gått offentlig ut mot «bolighaier». Nå er de selv dømt for å ha tømt kassen i et borettslag

Dommen ble senere anket til lagmannsretten, som forkastet anken når det gjaldt honorarkravet. Borgarting lagmannsretts dom ble anket til Høyesterett, som i august i år traff beslutning om ikke å tillate anken fremmet.

Tap etter tap i domstolene skjer ikke uten økonomiske konsekvenser, og i dette tilfellet er samboerparet dømt til å betale totalt to millioner kroner i saksomkostninger til borettslaget. I tillegg kommer parets egne kostnader til advokat, som er på ganske nøyaktig samme nivå. 

De to har dermed pådratt seg ansvar for å betale fire millioner kroner i advokatregninger, i tillegg til at de altså måtte betale tilbake 1,25 millioner kroner i urettmessige utbetalte honorarer fra borettslagets kasse.

Mange arbeidstimer

Samboerparet er fortsatt klare på at de har krav på honorar for jobben med å sikre at bygårdens beboere sikret seg bygården på forkjøpsrett. Dokumenter som Estate Nyheter har fått innsyn i, viser at samboerparet har begrunnet honorarkravet med at de har lagt ned rundt 6500 timer på dette arbeidet i perioden 2016 til 2019. Dette tilsvarer drøyt tusen arbeidstimer hvert år for hver av de to. Et vanlig årsverk er til sammenligning på 1750 timer.

I tidligere korrespondanse med de andre beboerne, har paret satt en timepris på 800 kroner, som innebærer det samlede kravet for de 6500 timene er på 5,2 millioner kroner.

I midten av november var det duket for ny rettssak i Oslo tingrett, med samboerparet på den ene siden, og de andre forkjøperne av leiligheter i bygården på den andre. Stridstemaet var honoraret som nevnt ovenfor, samt dekning av advokatkostnader som paret har pådratt seg. I retten la paret frem et krav på tre millioner kroner hver - til sammen seks millioner kroner. 

- De saksøkte hadde egen personlig økonomisk fordel ved arbeidet saksøkerne utførte, blant annet ved at borettslaget kunne bli etablert og deretter fikk overta bygningsmassen billig slik at de saksøkte fikk tilgang til betydelig rabattert leilighet, anførte samboerparet under rettssaken, og la til:

- De saksøkte forledet saksøkerne til å utføre arbeidet under tilkjennegivelse av at saksøkerne skulle få timebetalt.

De andre forkjøperne har hele veien nektet for at de har inngått noen avtale om å betale honorar til samboerparet. Ingen av de andre forkjøperne har vært negative til at samboerparet skal få et honorar for sin innsats, men det poengteres at problemene og konfliktene innad i borettslaget oppstod da det kom et honorarkrav i en størrelsesorden «som var helt urimelig».

Pluss

Krever ti millioner av kjent arkitektfirma etter prosjekteringsfeil

- Det var ikke mulig for de saksøkte å støtte krav i den størrelsesorden som ble fremsatt, og det ville vært direkte illojalt mot borettslaget og øvrige andelseiere, forklarte de andre forkjøperne. 

Samboerparet har argumentert med at honorarbetalingen i millionklassen ble faktisk vedtatt på en generalforsamling i borettslaget. Oslo tingrett viser på sin side til den tidligere nevnte dommen fra Borgarting lagmannsrett, som påpeker at flere av de stemmeberettigete ikke fikk vite om eller anledning til å fremme sitt syn eller å stemme under generalforsamlingen. Etter lagmannsrettens syn er det derfor ikke tvilsomt at saksbehandlingsfeilen kan ha virket inn på honorarvedtaket. «Vedtaket om honorar på generalforsamlingen (…) er derfor ugyldig», konkluderte lagmannsretten.

- Tingretten slutter seg fullt ut til lagmannsrettens vurderinger av gyldigheten av generalforsamlingsvedtaket, skriver rettens administrator Lars Sandaaker i dommen som kom denne uken.

Oslo tingrett har dermed kommet til at samboerparet ikke har krav på erstatning fra de saksøkte.

Dermed gikk paret på et nytt tap. I henhold til den ferske dommen må de to dekke motpartens sakskostnader også i denne rettsrunden. De var på 295.000 kroner.

Dommen er ikke rettskraftig.