TO BYGG: Gebyret er basert på rammetillatelse til oppføring av 2 leilighetsbygg med 33 leiligheter i Nedre Prinsdals vei 70.
TO BYGG: Gebyret er basert på rammetillatelse til oppføring av 2 leilighetsbygg med 33 leiligheter i Nedre Prinsdals vei 70.

Klaget på PBE-gebyr. Etter 2 år ble det nedsatt med 62 prosent!

FagerStad og Spor Eiendom ble krevd for et gebyr på 506.638 kroner i forbindelse med søknad om rammetillatelse for et prosjekt med 33 leiligheter. Nå har Stasforvalteren i Oslo og Viken satt gebyret kraftig ned.

Publisert

I november 2019 fikk Nedre Prinsdalsvei 70 72 AS, som eies 50/50 av FagerStad og Spor Eiendom, rammetillatelse til oppføring av to leilighetsbygg med 33 leiligheter i Nedre Prinsdals vei 70 i Oslo syd. Plan- og bygningsetaten (PBE ) ila et gebyr på 506.638 kroner.

I brev datert 5. desember 2019 fra Kluge Advokatfirma på vegne av tiltakshaver, ble det anmodet om at gebyret skulle reduseres. PBE avslo søknaden om gebyrreduksjon.

Påklaget vedtaket

Vedtaket ble påklaget av Kluge på vegne av tiltakshaver i brev datert 19. desember 2019. Klageren anførte at gebyrregulativets oppbygging har ført til at det i denne saken er krevd gebyr for det samme to ganger siden det er beregnet gebyr både ut ifra antall kvadratmeter og ut ifra antall boenheter. Klageren anførte i hovedsak at det ikke i tilstrekkelig grad er redegjort for og dokumentert at gebyret er i samsvar med prinsippet om selvkost, og viser til at det ikke er gitt en forklaring på hvorfor det synes å være beregnet dobbelt gebyr for både beregnet areal og tillegg per boenhet. Klageren anførte at gebyret fremstår urimelig høyt, blant annet fordi flere av leilighetene har tilsvarende planløsning.

PBE i Oslo kommune tok ikke klagen til følge. Saken ble derfor oversendt til Statsforvalteren i Oslo og Viken for avgjørelse.

Standardiserte gebyr

Det er anledning til å fastsette standardiserte gebyr i kommunens gebyrregulativ, slik at gebyret ikke behøver å beregnes konkret i hver enkelt sak. Det er lagt til grunn at kommunen må gis et visst spillerom ved beregningen av gjennomsnittskostnadene. Dette betyr at enkeltgebyr kan overstige kommunens faktiske utgifter i saken, uten at dette nødvendigvis er i strid med selvkostprinsippet.

– Det er imidlertid en grense for hvor store avvik mellom faktiske utgifter og ilagt gebyr som kan aksepteres i den enkelte sak. Sivilombudet har uttalt at selvkostprinsippet får anvendelse i
den konkrete saken, slik at kommunens faktiske kostnader i den konkrete saken bør gjenspeiles i det fastsatte gebyret, skriver Statsforvalteren i sin uttalelse.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tidligere lagt til grunn at det er innenfor lovens rammer å bygge opp regulativet slik at det gis gebyr for en angitt enhet, for eksempel areal eller boenheter, på bakgrunn av at slike elementer erfaringsmessig gjør at saksbehandlingen blir mer omfattende. En slik oppbygging kan gi svært høye gebyrer i enkeltsaker, og departementet mener at det stilles «visse krav til dokumentasjon av de faktiske kostnadene» i atypiske saker som fremstår som enkle å behandle og utløser et høyt gebyr.

Opplysningsplikt

– Kommunen har en plikt til å opplyse saken tilstrekkelig godt og til å begrunne sine vurderinger. Kravet til dokumentasjonen eller beskrivelsen vil etter vårt syn øke i takt med størrelsen på gebyret. Det er ikke et krav om at det skal legges frem en oversikt over timebruk i saken, men i saker hvor gebyret krever dokumentasjon for at det er i samsvar med selvkost, må dette i så fall dokumenteres på annen måte, for eksempel ved at det redegjøres for omfanget av arbeidet med saken, skriver Statsforvalteren.

Oslo kommune har vurdert at gebyret i saken utløser krav til dokumentasjon på omfanget av arbeid som er utført i saken fordi gebyret er blitt høyt på grunn av mange boenheter og store arealer. Statsforvalteren er enig i kommunens vurdering.

Klagen førte frem

I sin redegjørelse i brev av 10. november 2021 har kommunen vurdert at gebyret nok bør nedsettes i denne saken og at riktig gebyrnivå vil være å beregne gebyret ut ifra den någjeldende gebyrforskriften som gjelder fra 1. juli 2021. I den nye gebyrforskriften er det blant annet innført et tak på hvor høy gebyret kan bli når et tiltak har mange boenheter og/eller stort areal. Kommunen har lagt til grunn at gebyret i denne saken etter det nye gebyrregulativet vil bli på omtrent 192.670 kroner, og anbefaler at gebyret settes ned til dette beløpet dersom Statsforvalteren velger å redusere gebyret.

– Vi vurderer det slik at saken utvilsomt har medført en del arbeid for kommunen. Gebyret på 506.638 kroner er slik vi ser det likevel vesentlig høyere enn kommunens kostnader med saken, slik at gebyret må nedsettes. Slik saken er opplyst er vi kommet til å følge kommunens anbefaling om å nedsette gebyret til 192.670 kroner, konkluderer Statsforvalteren, og poengterer at klagen dermed har ført frem.

Tore Økseter i Spor Eiendom sier til Estate Nyheter at de selvsagt er veldig godt fornøyd med at klagen førte frem.

– Generelt er det også positivt at gebyrnivået på denne typen prosjekter blir lavere fremover med den nye gebyrforskriften, sier Økseter.

Powered by Labrador CMS