Her skal Kristianias første moderne forretningsgård bygges

Da høyesterettsadvokat Eivind Eckbo ble administrerende leder for Norges Rederforbund begynte han å planlegge ett bygg som kunne samle mange grener av sjøfartsnæringen. Sjøfartsbygningen som sto ferdig i 1915 og er arkitekt Ingvar Magnus Olsen Hjorts verk, ble nettopp dette - et samlingspunkt for rederier, ingeniører og andre virksomheter.

I dag er denne inkubatormodellen for en hel næring ganske vanlig, men den gangen ble det sett på som nytenkende at sentrale personer i samme næring kunne møtes i korridorene og utveksle erfaringer og tanker. Som var Eckbos hovedtanke.

Blant andre flyttet også Norges Handels og Sjøfartstidende (nå Dagens Næringsliv) inn i og styrket således informasjonsflyten.

Hjorth som noen år før tegnet hovedbygningen til Norges Bank i Oslo i jugendstil, valgte nordisk nybarokk stil i Kongens gate 6. Denne stilen er inspirert av nordisk arkitektur fra 16- og 1700-tallet. De avrundede hjørnene preger særlig utsiden samt fasaden med den doble sokkeletasjen og søylene i rødlig granitt. Bygget fyller et halvt kvartal og omkranset opprinnelig et åpent gårdsrom.

Svært avansert bygning

Med sine 18.000 kvadratmeter var Sjøfartsbygningen Kristianias mest avanserte kontorbygning i sin tid, med paternosterheis, korridorer, sentralvarme, elektrisk ventilasjonsanlegg, toaletter i hver etasje med både varmt og kaldt vann. Slikt var svært fremtidsrettet og moderne. Det er også tydelig at Eivind Eckbo satset stort på hygiene i en tid da toaletter var uvanlig i hovedstaden.

Navnevalget var det opp til Christiania Rederiforening å bestemme, en oppgave de debatterte i 1913 etter arkitektkonkurransen var utlyst. Herrene hadde flere alternativer og velge mellom, som Sjøfartshuset, Sjøfartens Hus, Skibsfartshuset, Maritime Bygning, Redernes Hus og Rederhuset.

Men ved votering gikk flertallet for Sjøfartsbygningen, som også var bestyrelsens forslag.

Det var i tillegg plass til andre bransjer i den store bygningen, for i 1914 annonserte Advokatene Eckbo & Rygh at Sjøfartsbygnigen ønsket blant annet en herreekviperingsforretning, en colonial- og vinforretning, en frugtforretning og et bakeriutsalg.

De ville også ha inn en skibshandlerforretning, en forretning som solgte oljeklær, en seilmaker/repslager, en skoforretning og en instrumentmakerforretning.

Planen til Eckbo gikk med andre ord langt ut over seks etasjer med kontorer, her skulle utviklerne fylle på med et levende grunnplan. Blant skipsrederier som holdt til der, var Ditlev-Simonsen-rederiene og Fearnley & Eger. Eckbo overtok etter hvert alle aksjene i Sjøfartsbygningen.

Rehabilitert og moderne

I 1932 endret arkitekt Arnstein Arneberg portrommet mot Kongens gate - som ble ombygd i art decostil. Blant annet ble vegger og himlinger dekket i limtre og opake, turkise glassplater med messingsprosser. Den tyske kontraspionasjen flyttet sine kontorer fra Klingenberggata til Kongens gate 6 i 1943.

1973–87 holdt den russiske restauranten Cossack til i lokalene etter Sjøfartskafeen, i 1987 flyttet den spanske restauranten Picasso, senere Joys, inn. Bygningen ble ominnredet 1993 til kontorer for Statistisk Sentralbyrå. I 2015 kom glasstaket på plass over bakgården, og eiendommen beskrives i dag som fullt rehabilitert og moderne forretningsgård - inkluderer en takterrasse med utsikt over byen.

Kongens gate 6 eies av Sjøfartsbygningen Eiendoms- og Investment, som igjen eies av Major og advokat Eivind Eckbos Legat.

Kilder: Nasjonalbiblioteket, Wikipedia, K6.no, Oslo Byleksikon