Fra industrivrak til næringspark

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Som innleid fra konsulentfirmaet Habberstad påtok Lars Høivik seg jobben som adm. direktør i Viking Dekk Produksjon i 1990. Oppdraget var å legge ned bildekkproduksjonen. I dag er Høivik medeier i det gamle industrianlegget. I mellom-tiden har han ledet nye produksjonsprosjekter på vegne av svenske Nivis Tyres som eide Askim Gummivarefabrik da den ble nedlagt.Som kompensasjon for tapet av arbeidsplasser hadde selskapet lovet norske politikere å satse fem år på å opprette alternativ produksjon. Etter hvert har det ene etter det andre av disse prosjektene sovnet inn. Etter 1991 har man blant annet drevet med regummiering av bildekk og gjenbruk av plast. Regummieringen gikk inn så sent som i 1999.

Industriprosjektene sovnet eller flyttet– Vi vurderte til sammen 60 nye næringsprosjekter, Fra departementet fikk vi fikk en engangssum på 40 millioner til å drive påtvunget kreativitet, forteller Lars Høivik.Av ulike årsaker har ikke Askim blitt en vellykket omstilling til nye produksjonsbedrifter slik man har sett på Kongsberg og til dels i Mo i Rana. Mehren Rubber, siste gjenværende produksjonsbedrift, tok med seg sine pakninger og fenderlister til Polen sommeren 2004. I 1995 var det det svenske forbrukersam-virket Kooperative Förbundet som eide indu-strianlegget i Askim. Samvirket kom i finansiell nød og måtte selge unna. Lars Høivik overtok det hele for nesten 26 millioner. – Det dreide seg om 95.000 kvadrat-meter bygningsmasse. Egentlig et gammelt industrivrak. En del har vi måttet rive. I dag sitter Høivik med en gulvflate på ca. 50.000 kvadratmeter. Så langt har han investert rundt 70 millioner for å konvertere industri-vraket til en moderne næringspark. Det har skjedd en del i Askim sentrum de siste årene.– Vi innså blant annet at vi måtte åpne området for allmennheten. Skulle vi få noen til lokalisere seg her, måtte piggtrådgjerder og vaktboder vekk. Området har vært som et Fort Knox siden 1920. Nå er denne delen av sentrum gjenåpnet.

Varierte leietagereFor øyeblikket har Høivik leiet ut i underkant av 35.000 kvadratmeter både kort- og langvarig. Største leietager er Continental Dekk Norge med ca. 14.000 kvadratmeter som hovedlager for bildekkene sine. Her er også flere tusen kvadratmeter kontorareal der Manpower, A-etat og lokalavisen Øvre Smålenene har funnet det for godt å rykke inn. Fritidsbransjen har også gjort inntog i form av en bowlinghall og et treningssenter der lokale muskelbunter går og speiler seg når NæringsEiendom er innom. Ikke langt unna kan man også titte inn i lyse, vennlige gruppe- og undervisningsrom.– Nye leietagere må passe inn i den eksister-ende bygningsstrukturen. Det er dyrere å bygge om enn å bygge nytt. Vi har store rom med opptil 13 meter mellom søylene og ni meter under taket, konstaterer Lars Høivik. Med dagens belegg har Høivik leieinntekter på ca. ti millioner kroner årlig. Det meste av disse pløyes tilbake til videreutvikling av næringsparken. Oppgraderingen av den tekniske infrastrukturen er han til veis ende med. Kontorleieprisene i Askim ligger under Oslo. For et topp lokale må man for tiden ut med 1000 kroner pr. kvadratmeter. For lager-lokaler ligger man nærmere Oslo-nivået med en toppris på 600 kroner. I Askim Produksjonspark har Høivik oppnådd fra 350 til 600 kroner for slike arealer.

Stor utvikling rundt næringsparkenØstre Linje Arkitekter har samarbeidet med Lars Høivik om videreutviklingen av det gamle industriområdet siden midten av 1990-tallet. I samspillet mellom arkitektene og Høivik har vyene funnet sin konkrete form. Fra 1992 til 2002 var området regulert for industri. Nå er det regulert for næring og boliger slik at utfoldelsesmulighetene er større. – Vi ser frem til å komme videre med planen for parker og torv rundt næringsparken. Opparbeidelsen av disse er et samarbeid mellom grunneierne og kommunen og blir trolig igangsatt i august. Når arbeidet er ferdig, er vi også ferdige med utviklingen rundt næringsparken, sier arkitekt og daglig leder Dag Eriksen.Utviklingen rundt den nedlagte gummi-varefabrikken innbefatter også omgjøringen av det gamle folkebadet og kinoen. Begge ble i sin tid reist for arbeiderbefolkningen i god sosialdemokratisk ånd. Folketeateret var en gang Norges nest største kino med 700 sitteplasser.– I dag er badet blitt til Østfoldbadet og kinoen til kulturhus. Til sammen er det brukt i overkant av 100 millioner kroner på omdannelsen, sier arkitekten.Omdannelsen er kjent terreng for Dag Eriksen som var idemakeren for det som har skjedd med de gamle institusjonene. Det har vært en betydelig politisk prosess å komme dit man har kommet i dag. Visuelt har det blitt et riktig så heldig resultat, et behagelig byrom for øyet med morsom arkitektur. Badeparken går som mange badeparker ikke med noe voldsomt overskudd, men har stort besøk.

Nytt hotellHøivik og Eriksen har konkrete planer for videreutviklingen av næringsparken. – Vi vil dele den gamle industrihallen i to slik at det blir en gate imellom. Den ene delen blir for industri og tyngre næring, den andre for bransjerettet virksomhet, gir Lars Høivik til kjenne. – På toppen av sistnevnte del kommer det et betydelig antall parkeringsplasser i tilegg til dem som allerede er på bakken.På toppen av gummivarefabrikkens administrasjonsbygg planlegges to nye etasjer for et appartementshotell med om lag 100 senger. Det har alltid vært dårlig med hotellkapasitet i Askim, noe også gummivarefabrikken slet med. Delegasjoner og andre gjester måtte forlegges på hoteller langt av sted. Nå håper Høivik & Co. å kunne trekke kurs- og konferansegjester til Askim der de nye aktivitetene i og rundt næringsparken skal gi folk forlystelses-muligheter utenom hotellet på kveldstid. Kanskje kan det grønne landskapet tett på også gi mennesker lyst til å møtes i næringsparken.– I tillegg til dette er tre etasjer i et av de andre byggene regulert til boliger. Markedet tilsier imidlertid ikke noe bygging akkurat nå. Det er bygget mange leiligheter i sentrum av Askim de siste årene, sier Dag Eriksen.

For liten i en global bransjeAskim Produksjonspark er et stykke norsk indu-strihistorie. Historien startet i 1920 da Peter Mathias Røwde grunnla A/S Askim Gummivarefabrik. Bedriften ble en av Norges hjørnestensbedrifter og skapte lokalsamfunnet Askim i Indre Østfold. På det meste arbeidet det over 2500 mennesker mellom piggtrådgjerdene midt i Askim sentrum. Det startet med kalosjer, senere ble det gassmasker, sykkeldekk, fottøy og bildekk under det sterke merkenavnet Viking – Askim. Svært mange nordmenn har stiftet personlig bekjentskap med gummistøvler og bildekk fra Askim. “Gummi’n” i Askim produserte sitt siste bildekk 27. november 1991. Dekkproduk-sjonen var for liten til å hevde seg i konkurransen med de store, utenlandske produsentene som nøt godt av stordriftsfordeler og kunne svelge store utviklingskostnader. Etter avviklingen overførte Nivis Tyres produksjonen av Viking-dekk til fabrikken sin i Gislaved og andre steder. Nå eksi-sterer heller ikke Nivis Tyres.