Flokkmentalitet og børst på børs

Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.

Hvordan ville du like å tjene et knippe millioner på et par-tre måneder? Veldig bra, ville de fleste svare. “600 millioner kroner i gevinst på tre måneder”, var overskriften som slo i fleisen til avislesere i slutten av januar. Bakgrunnen var Petter A. Stordalens og Christen Sveaas satsing på hotell-kjeden Choice, som etter noen få måneder har gitt en gevinst i en slik størrelsesorden. Et slikt beløp er for de fleste hinsides enhver fatteevne. I dette tilfellet er summen endog karakterisert som en gevinst, hvilket gjør det hele enda mer ufattelig. En papirgevinst, riktignok, men dog.Det er de gullkantede tidene på Oslo Børs som gjør dette mulig. Verdiene på selskapene går rett til himmels. En børsinvestor jeg snakket med forleden, hadde personlig tjent 400 000 kroner i løpet av de første to-tre ukene i år. Selv karakteriserte han dette som «greit nok», all den tid han hadde venner som allerede hadde passert millionen på samme tid. Hva har så dette med eiendom og lemen å gjøre? Jo, tabloidavisenes historier om kjempegevinster blant børsmeglerne får sikringene til å ryke i hodene på menigmann, som hesblesende løper, i flokk, til børsen for å investere pengene sine. Til alt overmål kan meglere bekrefte følgende: Privatpersoner tar opp store lån, med sikkerhet i eiendom, for å spille på børsen. Dette er personer som aldri tidligere har investert på børs, men som nå vil være med på oppgangen. Som regel har de god jobb og økonomi, og et hus som langt på vei er nedbetalt. Kanskje har de også arvet en leiegård eller lignende, og har derfor sikkerheten i orden. Ifølge meglere er det ikke uvanlig at disse kommer trekkende med summer på opp til en halv million kroner. Penger de har fått låne, og penger de forventer skal yngle i løpet av kort. En viss aktivitet blant småsparerne har det alltid vært på Oslo Børs, men nå er det nye tider. En slik investeringstaktikk kan få fatale følger. Rentekorreksjoner oppover vil føre til at den ene småspareren etter den andre vil slå følge rett i bakken. De profesjonelle investorene værer opp- og nedturer lenge før amatørene. Når sistnevnte får panikk og prøver å selge seg ut er de etablerte meglerne forlengst ute. Og mens proffene feirer fortjenesten med sjampis og godsaker, sitter amatørene tilbake med sviende tap. I verste fall gjenopplever vi historien fra 80-tallet. Påstanden om at «alt som går opp, går før eller senere ned», synes kanskje primitiv. Men like primitivt er det også å oppføre seg som lemen i flokk. Og en lemenflokk har sjelden hellet med seg når den halser mot samme mål.

Arroganse i NSB

På tross av sterkt press vil ikke NSB Gardermobanen opplyse om hvor mye hurtigtogprisene til nye Oslo Lufthavn vil koste. Fremtidige brukere står uten svar på hvor mye de må betale for å komme seg til og fra jobb om et år.«Konkurransehensyn» oppgir ledelsen i Gardermobanen som grunn til at de ikke vil oppgi prisene. Usedvanlig arrogant, sier vi, selv til en statlig etat å være. Pendlerne fortjener å få vite hva prisen blir, og Akershus fylke og Stor-Oslo Lokaltrafikk bør få tid til å starte på detaljplanleggingen. Samtidig er det fjollete av NSB å tro at de kan styre markedsmekanismene og -prisene ved å holde billettprisene hemmelig: Konkurransedyktige alternativer vil dukke opp uansett.