Kraftig fall i prisveksten - går mot tidligere rentekutt

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag morgen viser at prisene i februar steg med 0,2 prosent. Det seneste året er prisoppgangen på 4,5 prosent. Den underliggende prisveksten fra februar 2023 til februar 2024 er nede på 4,9 prosent. Vi må tilbake til august 2022 for å finne en lavere kjerneinflasjon.

– Det trekker i retning av noe tidligere rentekutt enn Norges Bank har lagt til grunn. Det demper noe av presset mot Norges Bank, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken til E24.

I morgenrapporten skriver banken at umiddelbart er tallene svært gode nyheter. De noterer seg at prisveksten på norskproduserte varer og tjenester tok seg betydelig ned (se lenger ned).  Den havnet godt i underkant av Norges Banks prognoser. 

Renteforventningene her hjemme har tatt seg et godt stykke ned den siste uken. Det skyldes fallet i forventningene særlig i eurosonen. Handelsbanken skriver at markedet har begynt å se mer på muligheten for et kutt fra Norges Bank så tidlig som i juni.

Uvanlig fall

De importerte prisene var mer opp denne gangen. Men retningen fremover er ifølge Handelsbanken tydelig ned. Norges Bank er likevel  godt på vakt overfor det kommende lønnsoppgjøret.

En stor del av forklaringen til en lavere prisvekst finner vi i matprisene. De falt med 0,7 prosent fra januar til februar, mens de økte på samme tidspunkt i fjor. 

– Det er svært uvanlig at prisene på matvarer faller i februar. Vi har ikke målt nedgang i matprisene i februar måned siden 2001, sier seksjonsleder Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå.

Les også:

Pluss

Krever rentekutt: – Norsk økonomi går betydelig dårligere enn man har spådd

Ny praksis

Februar og juli har tradisjonelt vært månedene hvor matvareprisene stiger mest. Det skjer i forbindelse med sentrale forhandlinger mellom dagligvarebransjen og leverandørene. 

Men aktører i bransjen har det siste året antydet at de ønsker å gå vekk fra det særnorske forhandlingssystemet. I tillegg lanserte dagligvarekjedene en rekke prisfrys- og priskutt-kampanjer på nyåret. Disse kampanjene fikk ikke noen effekt i januar.

– Vi ser nå ganske klare spor fra dagligvarekjedenes kampanjer. Uvanlig mange matvarer hadde en flat prisutvikling fra januar til februar, samtidig som enkelte tilbudskampanjer trakk matprisene samlet sett ned, sier Espen Kristiansen.

Fortsatt høy prisvekst

Matprisene er imidlertid fortsatt 6,3 prosent høyere i februar i år enn for ett år siden. SSB skriver at de fortsetter å være den viktigste årsaken til at den samlede prisveksten holder seg høy.

Fallet i matvareprisene bidrar til at årsveksten på norske varer nå er nede i 5,3 prosent. Det er ned fra 7,2 prosent i januar og utenom energi. Importprisene har i samme tidsrom steget med 4,9 prosent, prisene på tjenester med 5 prosent.

Husleie var opp 0,3 prosent i januar og 4,3 prosent de seneste tolv månedene.

Prisutviklingen fra januar til februar varierte mye mellom ulike vare- og tjenestegrupper. Lavere priser på elektrisitet og restauranttjenester var i tillegg til matvareprisene med på å dempe prisveksten 

Norges Bank bommet som ventet mye på sine anslag. Sentralbanken anslo før jul en underliggende årsvekst i februar på 5,5 prosent og en totalinflasjon på 5,3 prosent. 

Les også:

Nye signaler fra Europa: Nå kuttes inflasjonsanslagene

Stor forskjell

DNB Markets spådde at den totale prisveksten faller fra 4,7 prosent i januar til 4,6 prosent i februar. Kjerneinflasjonen var ventet å bli 5,1 prosent fra februar 2023 til februar 2024. Hvis DNB får rett, kan det tolkes som at rentene muligens kan senkes tidligere enn det sentralbanken har indikert. Og tallene ble altså enda lavere.

Men meglerhuset skrev på morgenen at de har liten tro på at det vil skje. Nivået på inflasjonen er fortsatt langt over inflasjonsmålet. En høy vekst i lønnskostnadene tilsier at Norges Bank vil unngå å senke renten for tidlig.

Ekspertene i Handelsbanken var ikke like optimistiske og trodde på en årsvekst på 5,3 prosent. Anslaget er likevel lavere enn det Norges Bank kom med. 

Handelsbankens eksperter mente på forhånd at det innenlandske prispresset er så sterkt at at sentralbanken bør være tålmodig. Denne prisveksten er høyere enn det Norges Bank har sett for seg. Nå er tonen altså noe mer optimistisk.

Pessimisme fra Nordea

Nordea Markets skriver i en oppdatering at dagens tall er gode nyheter for Norges Bank. Men meglerhuset mener de ikke betyr at sentralbanken signaliserer et raskere rentekutt. Prisveksten vil holde seg på et høyere nivå enn det Norges Bank er komfortabel med.

Marginalt sett peker tallene på et kutt før desember 2024. Men Nordeas eksperter tror de internasjonale rentekuttene utsettes. En sterk økonomi og usikkerhet om prisutviklingen gjør det usannsynlig med et kutt før desember.

Nordea Markets tror etter tallene at kjerneinflasjonen faller til rundt 4 prosent til sommeren. Så vil den holde seg på disse nivåene i andre halvår. Det er usannsynlig at vi fortsatt får lavere matvarepriser som trekker ned prisveksten.

Kronen blir en joker for veksten fremover. Lønnsveksten og veksten i leieprisene bidrar også til å holde prisstigningen oppe. Et godt lønnsoppgjør gir en økt kjøpekraft og støtter opp under norsk økonomi.

Dagens KPI-tall er blant de siste viktige nøkkeltallene før rentemøtet i Norges Bank neste torsdag.