Aktuelt:

FIRMABIL: Dette var firmabilen, hevdet bedrageridømte Erik Eriksen i retten. Oslo tingrett finner det påfallende at investorenes penger gikk til den slags, mens eiendomsprosjektene aldri ble realisert. Foto: Porsche

Trodde de investerte i eiendomsprosjekter. Millionene gikk til dette

I 2009 var Erik Eriksen deltaker i «Luksusfellen». Denne uken ble han dømt til fengsel for å ha bedratt 77 investorer for 54 millioner kroner.

Publisert

- Ingen av de fornærmede ville ha investert dersom de hadde visst hvordan Eriksen forvaltet midlene deres. Det er Eriksen som er ansvarlig for at de har lidt store tap, og det er ingen rimelig grunn til at hans ansvar skal avkortes.

Slik oppsummerer Oslo tingrett dommen mot Erik Eriksen (39), som nå er dømt til fem år og seks måneders fengsel for å ha bedratt 77 investorer. Eriksen ble også dømt til å betale erstatning på totalt 60 millioner kroner.

De fornærmede lånte Eriksen mer enn 54 millioner kroner i den tro at de investerte i eiendomsprosjekter på Østlandet. Pengene ble ikke disponert som avtalt.

Forsynte seg grovt av driftskontoen

Investorene fikk løfte om 8-10 prosent årlig rente, men i stor grad gikk pengene til privat forbruk. I den ferske dommen fremgår det at etter at innbetalingene fra de fornærmede begynte å komme inn til Eriksens selskaper, gikk det fra første stund ut store summer fra selskapene til private overføringer og utgifter for Eriksen og hans samboer.

Den 24. oktober 2017 – samme dag som første innbetaling fra fornærmede ble registrert inn på selskapets konto – ble det betalt ut 180.000 kroner i leasing for en Porsche 911.

I løpet av oktober, november og desember 2017 benyttet Eriksen og hans samboer midler fra selskapenes konto til overføringer til privatkonto og private utgifter på til sammen 1,7 millioner kroner.

- Den omfattende private bruken av de fornærmedes midler som var betalt inn til selskapene fortsatte utover i 2018 og 2019. Bare i januar 2018 ble det overført 1,2 millioner kroner i private utgifter og overføringer, blant annet depositum for leasing av en Audi Q5 på kroner 150.000, og kroner 440.000 for en klokke, skriver Oslo tingrett.

- Videre er det store utbetalinger til ulike inkassobyråer, bilhold og reiser, det er kjøpt en båt til kroner 400.000, og det er brukt nesten to millioner kroner på ulike klokker, smykker, vesker og klær.

Videre er det store utbetalinger til ulike inkassobyråer, bilhold og reiser, det er kjøpt en båt til kroner 400.000 kroner, og det er brukt nesten to millioner kroner på ulike klokker, smykker, vesker og klær.

I dommen kommer det frem at Eriksen allerede ved oppstart av eiendomsprosjektene slet med egen økonomi, herunder med skattegjeld på én million kroner og krav fra Statens innkrevingssentral på nærmere 400.000 kroner.

- Realiteten var altså at da Eriksen startet opp virksomheten i Eira Eiendom, hadde han og samboeren nærmest ingen inntekter, men en betydelig gjeld på over 11 millioner kroner, heter det i dommen.

- Også i mange år før dette hadde Eriksen en vanskelig økonomisk situasjon. Retten viser til de konkursene han har vært involvert i. Videre er det opplyst at han var deltaker i TV- programmet «Luksusfellen» i 2009, der han mottok økonomisk rådgiving, poengterer Oslo tingrett.

- Forstod at det ville føre til tap

Oslo tingrett fester ingen lit til Eriksen forklaringer, hvor han har gitt uttrykk for at han brukte «av de innbetalte midlene ut fra en tanke om fremtidig avkastning».

- Retten mener at han utvilsomt forsto at han brukte pengene som var innbetalt fra de fornærmede i strid med låneavtalene. At han personlig har hatt et ønske om å lykkes med virksomheten, ser ikke retten bort fra. Det er imidlertid ikke relevant i denne sammenheng. Det som er avgjørende, er at han visste at han ikke hadde rett til å bruke de innlånte midlene til annet enn de aktuelle prosjektene, heter det fra Oslo tingrett, som fortsetter slik.

- Like fullt forsynte han seg av de fornærmedes midler fra første stund, blant annet i form av luksusforbruk, nedbetaling av private lån, driftskostnader og utbetalinger til helt andre prosjekter enn det de fornærmede hadde innbetalt til, uten å informere de fornærmede om dette. Han hadde ved oppstartstidspunktet ingen egenkapital, høy gjeld og ingen annen inntekt. Det gikk ut store summer til annet enn prosjektene hver eneste måned, uten at han foretok beregninger eller varslet om pengebruken, men bare fortsatte å hente inn penger fra nye personer.

- Han forsto også at han brukte mye mer enn det som eventuelt ville være den fremtidige avkastningen på de aktuelle prosjektene. Retten er ikke i tvil om at Eriksen hadde forsett om å skaffe seg uberettiget vinning.

Retten viser videre til at de fine kontorlokalene på Aker Brygge, presentasjonene, låneavtalene, prosjektmodellene og de mange ansatte «drillede» selgerne gav inntrykk av en profesjonell og blomstrende virksomhet, der man trygt kunne investere sine sparepenger. Etter rettens syn har Eriksen bevisst brukt ressurser på «fasaden» for å få folk til å investere, og på å opprettholde fasaden gjennom å produsere nyhetsbrev om fremdriften i prosjektet mv. Hans fokus var først og fremst å hente inn stadig mer kapital.

- Hva Eriksen så for seg da han startet opp, og hvilken plan han hadde når det gjaldt driften av virksomheten, er uklart, og heller ikke nødvendig for retten å spekulere på. Retten er ikke i tvil om at Eriksen - fra han mottok den første innbetalingen og gjennom hele perioden i tiltalebeslutningen - forsto at de fornærmedes investeringer ville føre til tap eller fare for tap for de fornærmede.

Retten mener at bedrageriet omfatter det fulle lånebeløpet som er innbetalt fra de fornærmede, som fremgår av tiltalebeslutningen. De fornærmede har gjennomgående tapt hele beløpet som er lånt ut. Tiltalte har brukt pengene fortløpende etter hvert som innbetalingene kom inn.

- For retten er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på Eriksens anførsel om at enkelte av utgiftene som er oppført av Økokrim som privatforbruk i realiteten var driftskostnader. Dette har ingen betydning når det gjelder bedrageriets omfang. Det sentrale er at han har forledet de fornærmede til å gi ham tilgang til penger som han ellers ikke ville ha fått, og som han deretter har brukt opp til ulike formå, slutter Oslo tingrett.

Sammenlignet med Finance Credit

I straffutmålingen har retten sett til blant annet Finance Credit-saken og en rekke andre bedragerisaker. Oslo tingrett menet det er skjerpende at bedrageriene er begått overfor privatpersoner, der det bevisst ble valgt ut eldre mennesker som ble forledet til å investere store summer i Eriksens selskaper. Bedrageriene foregikk systematisk og over en lang tidsperiode, understreker Oslo tingrett.

Straffen ble altså satt til fengsel i fem år seks måneder, og krav om erstatning til de fornærmede på til sammen 60 millioner kroner. Sakskostnader ble ikke idømt, da retten vurderer det slik at Eriksen ikke er i stand til å betale dette.

Powered by Labrador CMS