Aktuelt:

STILLER SPØRSMÅL: - Det kan stilles spørsmål med hvor godt dagens planer egentlig fungerer som styringsverktøy, sier Haavind-advokatene Henrik Taubøll og Maria Moe Svalestuen.

- Saksbehandlingstiden er et problem

- Summen av normer ødelegger for boligbyggingen og grep må tas for at Oslo skal få bygget tilstrekkelig med boliger før 2030.

Publisert

Tirsdag 28. mars var det frokostseminar med fokus på byutviklingen i Oslo frem mot 2030. Seminaret ble holdt hos Hill Knowlton i samarbeid med Haavind og Norsk Eiendom. Salen var fullsatt med bred deltagelse av utbyggere, rådgivere, politikere og andre interesserte.

FULLSATT: Mange hadde tatt veien til frokostseminaret hos Hill Knowlton.

Målet med frokostmøtet er å få et klarere bilde av hvor politikerne ønsker at byen skal utvikle seg, hvordan vi skal få opp reguleringstakten og hva vi kan lære av de planene som ble lagt for 10-15 år siden.

Maria Moe Svalestuen og Henrik Taubøll fra Haavind innledet debatten. Anders Bergsaker fra Hill Knowlton var moderator.

Det overordnede planverket for byutviklingen ble løftet frem i innledning.

- Nå legges mange av planene og strategiene for hvordan Oslo skal utvikles fremover. Samtidig er det dagens planer som definerer hvordan Oslo ser ut i 2030. Det kan stilles spørsmål med hvor godt disse planene egentlig fungerer som styringsverktøy. Et eksempel på det er Grefsen og Smestad, som ble fremhevet som utviklingsområder i kommuneplanen fra 2015, samtidig som det per i dag ikke har skjedd noe fortetting, innledet Taubøll.

- For en helhetlig byutvikling er det viktig at viktig planer og strategier harmonerer med hverandre, og at de overordnede planer blir etterlevd også i detaljreguleringen, supplerte Moe Svalestuen.

Panelet bestod av Line Oma, fraksjonsleder for Ap’s byutviklingsfraksjon og medlem av Byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen, leder av byutviklingsutvalget fra Høyre, Tone Tellevik Dahl fra Norsk Eiendom og Bård Folke Fredriksen fra NBBL.

Alle var enige i at saksbehandlingstiden og manglende regulering av nye boliger i Oslo er et problem. For å løse problemet frem mot 2030 er man avhengig av å agere nå. Lang saksbehandlingstid hos PBE ble påpekt som et stort problem.

Må være tillit mellom PBE og utbyggerne

Det var unison enighet i at alle gode hensikter ikke kan ivaretas i alle byggeprosjekter, og at det må være en tillit mellom PBE og utbyggerne på at utbyggere foretar fornuftige valg i ferdigstillelsen av prosjekter.

James Stove Lorentzen la vekt på at saksbehandlingstiden for nye reguleringer er uholdbar, og at flere planer må jobbes med parallelt.

- Et prosjekt tåler bare å selge 200 boliger om gangen. Vi må regulere så det kan selges 200 på Lysaker, 200 på Ensjø, 200 på Bjerke og 200 på Rosenholm. Mange planer må lages samtidig og parallelt, så det blir 200 på hvert sted og ikke 1200 på ett sted, sier Lorentzen

Han fremhevet også at høyhus kan egne seg for boliger, og at ikke alle boligprosjekter må bygges for småbarnsfamilier.

Bård Folke Fredriksen understreket blant annet at kommunale utviklingsorganisasjoner har fungert veldig bra og er noe kommunen bør gjøre mer av for å sikre fremdrift i utviklingsområder.

PANELDELTAKERE: F.v. Line Steine Oma, James Stove Lorentzen, Tone Tellevik Dahl og Bård Folke Fredriksen.

- Slike organisasjoner bidrar til å finne gode, effektive og helhetlige løsninger og binder alle aktører til fremdrift som på Ensjø, sa Folke Fredriksen.

Tone Tellevik Dahl gjorde et særskilt poeng av at PBE selv skal tolke alt, og at de ikke forholder seg til hensikten med regelverk og behovet for nye boliger.

- Det er veldig viktig at tildelingsbrev og andre plandokumenter må være tydelige, og at formålet i plan- og bygningsloven om å skaffe tilstrekkelig med boliger fremheves, sa Tellevik Dahl.

Line Steine Oma var enig i at saksbehandlingstiden i kommunen er for dårlig og at det er stort behov for nye boliger.

- Det viktigste for Ap er å få bygget flere boliger. Vi kan ikke la alle andre gode formål stå i veien for at vi skal bygge boliger, sa Oma.

Hun var også opptatt av at summen av normer og krav blir for store når disse legges oppå hverandre. Målet er å bygge tilstrekkelig med boliger til innbyggerne, da kan ikke alle andre hensyn veies tyngre enn det som er arealformålet.

Powered by Labrador CMS