Juss:

ADVOKATMAT: Denne pergolaen har skapt stor ståhei i et nabolag i Bærum.

Denne pergolaen er ulovlig. Gjett hvorfor

Den oppførte pergolaen fremstår svært inngripende og sjenerende, raste naboens advokat. Bærum kommune slår fast at tiltaket er ulovlig. Nå er det klart at pergolaen blir stående. 

Publisert Sist oppdatert

For noen uker siden omtalte Estate Nyheter en nabotvist rundt en pergola, hvor det ble krevd 450.000 kroner i erstatning for tap av utsikt. Saken havnet i rettssystemet, hvor eieren av pergolaen vant frem. 

Motparten som protesterte på pergolaen endte opp med å måtte betale naboens sakskostnader på 152.000 kroner.

En pergola er definert som et byggverk av stolper eller søyler, overbygget med stokker eller bjelker lagt med åpne mellomrom. En vanlig pergola kan bygges uten søknad. Dette fordi det er en såpass liten konstruksjon at den vil gå inn under reglene om byggverk som er unntatt søknadspliktige regler. 

Plan- og bygningsetaten i Bærum har nylig håndtert en pergolakrangel på Haslum, hvor tiltaket ble oppført uten forutgående søknad. I forbindelse med tiltaket ble det også oppført en platting, som måler ca. 40 cm over bakkenivå.

- Verdiforringende effekt

I oktober i fjor mottok kommunen et brev fra et advokatfirma i Oslo, hvor det på vegne av naboen ble varslet om ulovlig oppført tiltak. I brevet er det anført at pergolaen er bygget helt inntil nabogrensen. Brevet var ledsaget av fire bilder av den aktuelle pergolaen.

Videre ble det poengtert at pergolaen fremstår som «svært inngripende og sjenerende», og at tiltaket medfører en verdiforringende effekt for naboens eiendom.

Kommunen tok deretter kontakt med eieren av pergolaen, med krav om redegjørelse.

I tilsvaret fra eieren av pergolaen ble det vist til at stolpene til pergolaen er plassert én meter fra nabogrensen, som er minimumskravet for alle byggverk. Samtidig ble det opplyst at dragerne oppe på stolpene henger nærmere enn en meter fra nabogrensen.

«Dersom dette viser seg å være lovstridig eller søknadspliktig fjerner vi dragerne. Det tar oss ca. 10 minutter å kappe dragerne som måler 0,60 cm fra nabogrense og 0,10 cm fra nabogrense», forklarte naboen i brevet til kommunen.

Tok sagen i egne hender

Svaret fra kommunen var slik:

«I redegjørelsen oppgir dere at stolpene til pergolaen står 1 meter fra nabogrensen, mens dragerne til pergolaen er plassert 10 og 60 cm fra nabogrensen. Fordi pergolaen er oppført nærmere enn 1 meter fra nabogrensen, er tiltaket søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-2 første ledd bokstav b, jf. § 20-1 bokstav a. Tiltaket er også avhengig av kommunens godkjenning etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b».

Og:

«Vi kan ikke se at pergolaen er omsøkt og tiltaket er derfor ulovlig utført».

MÅTTE KAPPE: Nå er den samme pergolaen lovlig, etter at utstikket på dragerne på toppen av pergolaen er kappet.

Dermed tok pergolaeieren frem sagen, og kappet dragerne på pergolaen.

«Nå har vi kappet dragerne i vår pergola. Se bilder», skrev pergolaeieren i brev til kommunen.

Svaret fra kommunens juridiske rådgiver kom kort tid etterpå:

«Vi viser til e-posten (...) med vedlagte fotografier som viser at dragerne som er plassert nærmere enn 1 meter fra nabogrensen er fjernet. På bakgrunn av denne informasjonen, anser vi at ulovligheten er opphørt. Saken avsluttes».

Det er ikke kjent hvordan naboforholdet har utviklet seg i det videre. Men etter det opplyste har eieren av pergolaen lagt ut boligen sin for salg.

Powered by Labrador CMS