Regjeringens nye boligmål: Dette mener ministeren er oppnåelig

Støre-regjeringen lanserte i forrige uke et program på ti punkter over de viktigste prioriteringene fremover. En helsereform, nye klimamål og ikke minst mål om 130.000 nye boliger frem mot 2030 er blant de viktigste sakene.

Tidligere partisekretær Kjersti Stenseng er den nye kommunal- og distriktsministeren. Det er hun som i utgangspunktet får ansvaret for boligmålet hvis Arbeiderpartiet vinner valget til høsten. Estate Nyheter har derfor spurt Stenseng om det nye målet. Ministeren har svart via e-post.

Det første spørsmålet er om 130.000 nye boliger gjelde rene boliger, eller også studentboliger og omsorgsboliger. I så fall, kan departementet komme med en eventuell splitt.

Alt som bygges

– Vi tar utgangspunkt i den offisielle statistikken for boligbygging, som er Statistisk Sentralbyrås byggearealstatistikk. Den inkluderer alle godkjente boliger som bygges, inkludert omsorgsboliger og studentboliger, svarer Stenseng.

– Er det snakk om igangsetting av nye boliger eller ferdigstillelser?

– Det er snakk om igangsettelse av nye boliger. Det er i tråd med at byggestatistikken som blir presentert i mediene, oftest er tall for igangsatte boliger.

Antall i gangsettelser i fjor var 18.758, men under 4000 i fjerde kvartal.

– Er det satt noe mål for antallet år for år?

– Det er en ambisiøs målsetning. Men når vi ser på tallene for femårsperioden 2016 til 2020, lå snittet på boligbyggingen på nesten 33.000 boliger pr år. Vi tror disse tallene er oppnåelige.

Les også:

Plus

JM: – Boligprisveksten kom som bestilt

De store byene

Men 130.000 er et totalt tall. Stenseng vil ikke svare nærmere på hvordan regjeringen er kommet frem til det. Og hvor mange nye boliger ser regjeringen for seg at Oslo skal ta?

– Vi har ikke definert noen geografisk fordeling for hvor de nye boligene skal bygges. Men det vil være naturlig at det er høyest aktivitet i de store byene. Her bor det flest folk og hvor presset i boligmarkedet er høyest, svarer den ferske ministeren.

Men så er spørsmålet om det er nok arbeidere til å bygge disse boligene. Nordea har påpekt at polske arbeidere nå tjener bedre i Danmark målt i felles valuta. De tjener nesten like bra i Tyskland. Polen har behov for arbeidere i eget hjemland. 

Forbud

Og så har vi innleieforbudet. Det er forbudt å leie inn arbeidstakere til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Med andre ord gjelder forbudet i noen av områdene der veksten må bli sterkest.

– Er regjeringen sikre på at det er nok arbeidskraft til å bygge disse boligene, gitt dette innleieforbudet?

– Regjeringens arbeidspolitikk ligger fast. Ansatte i byggenæringen forteller om økt trygghet og bedre økonomi etter å ha fått fast ansettelse der de tidligere var innleid. Regjeringen skal bidra med smidigere regelverk, ikke svekke tryggheten til de som jobber i denne viktige bransjen.

Les også:

Leiemarked i krise: – Den verste sommeren hittil

Tom for penger

Økt boligbygging krever også økte utlånsrammer i Husbanken. Men rammene i år gjør at Husbanken går tom for penger i vår.

– Har regjeringen regnet på hva dette krever av økte rammer til Husbanken?

– Vi har generelt et velfungerende kredittmarked i Norge, og de aller fleste boligene blir finansiert av private banker. Vi vil komme tilbake til en vurdering av behovet for finansiell bistand fra Husbanken, svarer Stenseng i e-posten.