Parkering: Går rett i strupen på SINTEF

Domstolene har flere ganger de siste årene tatt stilling til hvilke krav som gjelder for dimensjonering av parkeringsplasser i garasjeanlegg. Fra tidligere å ha lagt Sintefs anbefalinger nokså slavisk til grunn, har domstolene gradvis gått over til å vektlegge konkrete funksjonsvurderinger, der resultatet i mange saker har blitt friskmelding av plasser som er smalere enn Sintefs anbefalinger.

Plus

Utbygger parkert for andre gang i tvist om trange parkeringsplasser (+)

Da utbyggeren anket, svarte lagmannsretten med å oppjustere utmålingen av prisavslaget.

I flere av disse saken har domstolene vist til at Statens vegvesens, i håndbok N100, stiller mindre strenge dimensjoneringskrav enn Sintef. Innholdet i funksjonskravet har ikke bare akademisk interesse - ofte er det tosifrede millionkrav som står på spill i disse sakene.

Både Sintefs anbefalinger og N100 kom i ny versjon i oktober 2023. Selv om begge legger til grunn at dimensjonerende bilbredde har økt med 10 cm., er avstanden mellom breddekravene i de to anbefalingene blitt større enn noen gang: Sintef rykker (ytterligere) fra, og vår oppfatning er at Sintef nå stiller vesentlig strengere krav enn det som skal til for å oppfylle funksjonskravet.

Rett før sommeren kom første utgave av «Boligprodusentenes bransjenorm for størrelse på parkeringsplasser i garasjeanlegg». Her går Boligprodusentene rett i strupen på flere av Sintefs krav.

Sterk uenighet om innholdet i funksjonskravet

I 2023-utgaven legger Sintef blant annet til grunn at følgende må være oppfylt for at en parkeringsplass skal være funksjonell (ved dimensjonerende bilstørrelse):

- En alminnelig dyktig sjåfør må kunne kjøre frem til og inn på plassen, og ut igjen, med til sammen maks én ryggemanøver.

- Man må kunne velge om man parkerer bilen med fronten inn eller rygger inn.

- Det må være nok plass rundt hele bilen til at man trygt kan komme seg inn og ut av bilen og parkeringsplassen, med varer.

For å oppnå dette, stiller Sintef krav om minimum 0,5 meter klaring rundt hele bilen, og minimum 0,7 meter klaring ved dørene på begge sider. Sintefs krav til bredde på parkeringsplasser blir som følge av dette på mellom 2,6 og 3,3 meter, alt ettersom hvordan de tilgrensede arealene er utformet. Det er neppe mange parkeringsanlegg bygget de siste 10 årene – i hvert fall ikke i bynære strøk – som oppfyller disse kravene.

Plus

Tingrettsdommer: - Da bør det ringe en bjelle

Boligkjøperne brukte parkeringskjelleren i syv måneder. Så fant de ut at parkeringsplassene var i minste laget og krevde prisavslag. Søndre Østfold tingrett er ikke imponert over sameiets effektivitet.

Boligprodusentenes har valgt en vesensforskjellig tilnærming til funksjonskravet, og legger blant annet følgende til grunn i bransjenormen:

- Inn- og utkjøring fra plassen kan samlet innebære mer enn én ryggemanøver.

- Plassens utforming kan bestemme om man må parkere med fronten inn eller rygge inn.

- Det trenger kun være passasjebredde (forstått som 50-70 cm.) på sjåførsiden av bilen. Av- og påstigning på passasjersiden kan måtte skje før parkering eller etter utkjøring.

Basert på denne forståelsen legger Boligprodusentene til grunn at det er tilstrekkelig med mellom 2,45 og 2,8 meters plassbredde, avhengig av hvordan de tilgrensende arealene er utformet. Her er det altså en differanse på inntil 0,5 meter sammenliknet med Sintefs krav, en differanse som åpenbart kan ha stor økonomisk betydning for eiendomsutviklere.

Bransjenormen legger seg for øvrig nokså nær N100s anbefaling om 2,5 meter plassbredde. Som Sintef har Bransjenormen imidlertid en langt mer differensiert tilnærming til funksjonskravet enn det vi finner i N100, der anbefalingen ikke hensyntar betydningen av vegger og søyler for parkeringsplassenes funksjon. Felles for Bransjenormen og Sintef er at de legger til grunn at manøvreringsarealet må være minimum 6,3 meter, som er 0,3 meter mer enn etter N100.

Hvem har rett? Hvilke krav til dimensjonering av parkeringsplasser gjelder nå?

Det foreligger så langt ingen rettslig avklaring av hvordan de nye anbefalingene fra Sintef, Statens vegvesen og nå Boligprodusentene påvirker kravene som kan stilles til dimensjonering av parkeringsplasser i garasjeanlegg. Vår oppfatning er som nevnt at Sintefs krav vesentlig overstiger det som skal til for å oppfylle funksjonskravet.

I bransjenormen heter det uttrykkelig at «ved å følge Boligprodusentenes bransjenorm, vil funksjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK17) være oppfylt». Om dette stemmer gjenstår å se, særlig når det gjelder hvilke krav om breddetillegg som gjelder ved vegger og søyler, men etter vår vurdering treffer i hvert fall Boligprodusentene bedre på innholdet i funksjonskravet enn det Sintef gjør. 

Madserud-feide om bredde på parkeringsplasser

Utbyggeren la bredsiden til mot arkitekt Lorentz Gedde-Dahl da parkeringsplassene i luksusprosjektet var i smaleste laget.

Vi deler også Boligprodusentenes syn på at funksjonskravet kan være oppfylt selv om det skal mer enn én ryggemanøver til for å kjøre inn og ut av parkeringsplassen, selv om det ikke er passasjebredde på begge sider av bilen, og selv om parkeringsplassens utforming legger føringer om man må parkere med fronten inn eller rygge inn. 

Når både Sintef og Boligprodusentene legger til grunn at manøvreringsarealet må være minimum 6,3 meter (med de anbefalte plassbreddene), og det samsvarer best med nyere rettspraksis på området, bør det antakelig legges til grunn i boligprosjekter.

Det er grunn til å tro at funksjonskravet i TEK er skjerpet noe med økt dimensjonerende bilbredde, men etter vår oppfatning er det fremdeles rom for at seriøse eiendomsutviklere utnytter parkeringsvolumet optimalt ved å vise – gjennom faglig kvalitetssikrede analyser – hvordan manøvreringsareal, kurvatur, størrelse på plasser, plassering av vegger og søyler mv. samlet sett gir tilstrekkelig god funksjon for (faste) brukere av garasjeanlegg.

Artikkelforfatterne er advokater i Advokatfirmaet Grette AS.