Ny dom aktualiserer arbeidsgivers erstatningsansvar på byggeplassen

I september 2019 omkom en polsk bygningsarbeider etter at han falt ned fra et stillas på en byggeplass i østre Bærum. Byggefirmaet som mannen var ansatt i, hadde fått i oppdrag å utbedre fasadene på et sameie.

Fant mangler på stillaset

Da Arbeidstilsynet dagen etter kom på befaring på arbeidsplassen, fant tilsynet flere mangler. På grunn av manglene traff Arbeidstilsynet vedtak om stans i arbeidet. Senere anmeldte Arbeidstilsynet byggefirmaet til politiet for overtredelse av arbeidsmiljøloven.

Krangel om dryppnese endte med nesestyver

Sameiet krevde 3,6 millioner kroner i erstatning for feil på fasaden, men tapte på alle punkter i retten.

Et par måneder etter ulykken gikk byggefirmaet konkurs. Påtalemyndighetene mente at virksomheten var blitt videreført til et nytt selskap på en slik måte at det nye selskapet hadde overtatt straffansvaret.

I september 2021 ble innehaveren av firmaet dømt til 18 dagers betinget fengsel i Oslo tingrett. Han ble imidlertid frifunnet for sivile krav til erstatning og oppreisning til de etterlatte. Familien består av avdødes kone samt flere barn.

Påtalemyndigheten anket Oslo tingretts frifinnelse av de sivile erstatningskravene, og i august i år tok Borgarting lagmannsrett saken opp til vurdering. Familien har krevd totalt 2,7 millioner kroner i erstatning, basert på tap av fremtidig inntekt og forsørgertap. Fra før har familien fått utbetalt 1,87 millioner kroner i erstatning fra byggefirmaets forsikringsselskap, slik at det resterende beløpet som kreves fra byggefirmaet er rundt 850.000 kroner.

Stillaset var satt opp av et stillasfirma

Sentralt i saken er at byggefirmaet hadde leid et stillasfirma til å levere og sette opp stillaset. Byggefirmaet har av samme årsak avvist at de kan stilles til ansvar for feil og mangler på stillaset, og har også vist til at den avdøde skal ha opptrådt risikofylt og ureglementert når han arbeidet på stillas. De irregulære forholdene som Arbeidstilsynet påpekte, bestod i at det manglet enderekkverk, samt at det var for stor avstand mellom stillaset og fasaden.

Lagmannsretten er kommet til at eieren av byggefirmaet har opptrådt uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt. Videre har lagmannsretten funnet det bevist at det foreligger årsakssammenheng mellom innehaverens uaktsomme forhold og arbeidsulykken som bygningsarbeideren ble utsatt for.

Pluss

Har gjort seg klar for tre måneders rettsmaraton i sluttoppgjørstvist

Omfattende uenighet om sluttoppgjøret for Majorstuen-prosjektet Valkyrien mellom NCC og Fram Eiendom.

- Det sier seg selv at arbeid i høyden, slik det her var tale om, er forbundet med betydelig risiko, og at overtredelse av sikkerhetsbestemmelser kan medføre alvorlig fare for liv eller helse. Sett i lys av forskriftenes betydning for arbeidstakernes sikkerhet og at det var cirka åtte meter fra balkongen og ned til bakken, finner lagmannsretten det klart at det foreligger ansvarsgrunnlag i form av uaktsomhet fra (byggefirmaet) for så vidt gjelder disse forskriftsbruddene

Ved vurderingen av graden av innehaverens uaktsomhet må det imidlertid tas i betraktning at det var et profesjonelt firma – og ikke byggefirmaet – som sto for oppføring av stillaset, mener retten. Det var boligsameiet og beboerne i sameiet som fullt ut betalte kostnadene for stillaset. Derfor hadde ikke byggefirmaet noen egeninteresse i at stillasoppføringen var enklere – og derved rimeligere – enn det som var nødvendig for å oppfylle forskriftskravene, påpeker lagdommerne.

Etter lagmannsrettens oppfatning er det sannsynlig at forskriftsbruddene som byggefirmaet er ansvarlig for, ble begått allerede da stillaset ble satt opp. I så fall må firmaet som sto for oppføringen bære sin del av ansvaret for mangelen. Dette fritar ikke innehaveren av byggefirmaet for ansvar, men taler mot at hans uaktsomhet karakteriseres som grov, mener Borgarting lagmannsrett.

- Dersom det – selv om dette er mindre sannsynlig – legges til grunn at stillaset var forskriftsmessig da det ble satt opp, men at det senere ble gjort noe som innebar at det ikke lenger var det, gir bevisførselen ikke grunnlag for å konkludere med at det var grovt uaktsomt av (byggefirmaet) at feilene ikke ble oppdaget og rettet.

I den forbindelse bemerkes at fremlagte protokoller viser at det jevnlig ble foretatt vernerundekontroller. Selv om lagmannsretten mener at det må kunne forventes at forskriftsbruddene burde vært avdekket, er det likevel ikke grunnlag for å karakterisere (innehaveren av byggefirmaets) forhold som sterkt klanderverdig, heter det i dommen.

- Kravet om årsakssammenheng er oppfylt

Lagmannsrettens konklusjon blir etter dette at innehaveren av byggefirmaet ikke har opptrådt grovt uaktsomt, og at de etterlatte derfor ikke har krav på oppreisningserstatning. Når det gjelder spørsmålet om forsørgertapserstatning, har domstolen konkludert med at det er «mest sannsynlig at det er årsakssammenheng» mellom byggefirmaets ivaretakelse av sikkerhetsforskriftene og dødsfallet til arbeideren.

Etter en samlet vurdering av bevisene finner lagmannsretten det «mer sannsynlig at fallet skyldtes at sikkerhetsforskriftene ikke var fulgt enn at fallet skyldtes andre forhold».

- Kravet om årsakssammenheng er dermed oppfylt, fortsetter Borgarting lagmannsrett.

Domstolen konkluderer med at avdødes to barn hver har rett til 25.000 kroner i erstatning. Men lagmannsretten finner ikke at avdødes hustru skal tilgodeses med erstatning - ut over det hun har mottatt fra forsikringsselskapet.

Elektriker koblet feil – må ut med syv mill

Retten mener det er vanskelig å argumentere med norsk minstelønn som basis for regnestykket i det totale erstatningskravet til hustruen. Ikke minst fordi at de fleste utenlandske gjestearbeidere reiste tilbake til hjemlandet under pandemien. Retten har merket seg at minstelønnen i Polen er mellom 1000 og 1500 zloty per måned (2000-3000 kroner, red. anm). I Norge hadde avdøde en årlig inntekt på 300.000 kroner.

Selv om lagmannsretten finner det sannsynlig at avdøde ville hatt en høyere lønn i hjemlandet enn det som er nevnt som polsk minstelønn ovenfor, kan lagmannsretten ikke se at hustruen har sannsynliggjort at lønnen ville vært så høy at hennes forsørgertap og hjemmearbeidstap overstiger det beløpet som hun har fått utbetalt i forsikringspenger.

Innehaveren av byggefirmaet ble dermed frifunnet for kravet om erstatning til avdødes hustru, men ble altså dømt til å betale 25.000 kroner i erstatning til hver av barna.

Dommen var enstemmig.