Bydoktor Fossen: – Sexy søppel

Den Københavnemigrerte Kolbotnoppvokste arkitekten Lin Skaufel sammenlignet København og Oslo med hhv. en snerten el-bil og en Jeep med søle oppover dørene på et foredrag hun holdt på Oslo Urban Arena for noen år siden. Poenget hennes var at København – som holdt på å gå konkurs på 90-tallet – er langt bedre på byforedling, vedlikehold av eksisterende bygningsmasse enn Oslo, her er vi altfor opptatt av å kline opp nye bygg. Tallenes tale understøtter Skaufels poeng. Renoveringsgraden av den norske bygningsmassen er på skarve 1-1.4 prosent.

Ombruksrevolusjonen kommer til Oslo

Mange husker Estate-intervjuet med MADs egen Nicolai Riise fra MIPIM i 2019. Der slo Nicolai på sedvanlig beskjedent vis at han skulle redde verden. Noen timer før hadde han deltatt på Nordic Battle på Oslo-standen og vist fram en enkel plansje med et bygg der alle materialene var gjenbruksmaterialer. Foreløpig var dette kun en idé i hodet på

Nicolai, men han walked his talk, og vi kjenner alle resultatet: KA13 på Tullin der 70 prosent er gjenbruksmaterialer hentet fra et tjuetalls donorbygg, og der så mye som mulig av konstruksjonen i det eksisterende bygget er beholdt.

I mellomtiden har vi fått Europas største fysiske lagringsplass for ombruk av materialer - Ombygg på Økern. Hadde de hatt Rema 1000s krav til omsetning per kvadratmeter, hadde de vært lagt ned på flekken. Fra åpningen i mars og ut året er det budsjettert med beskjedne 2.3 millioner i inntekt, men de ligger foreløpig an til minst å doble budsjettmålet. Uten omsetning er Ombygg et gigantisk hvitt telt med søppel. Med høy omsetning er det en gullgruve. Søppel er gjerne definert som «matter out of place», og materialer som ikke lenger er i bruk defineres som søppel helt til det finner veien tilbake til en ny verdikjede. Da blir søppelet verdifullt, og i noen tilfeller enda mer verdt. Da er det ikke lenger gjenbruk eller ombruk, men oppvinning. Da snakker vi sexy søppel. Da blir søppelet i Ombygg-teltet gull verdt.

Her er tre grunner til at søppel er sexy:

1. Tidsdybde

Jeg satt i bakgården på Tullinkvartalet sammen med den danske arkitekten Kristian Ahlmark og Vancouvers tidligere byplansjef Brent Toderian en sensommerdag i 2022 under Oslo Urban Week.. Vi titta bort på Stallen der Becco holder til og så på fasaden til KA13. Ahlmark kommenterte hvordan disse to byggene skapte en illusjon av at bakgården alltid hadde eksistert, og opphevet de generiske nybyggene. Toderian samstemte i at det alltid vil være verdifullt for et nytt strøk å bevare så mye som mulig av de gamle byggene for at de besøkende og de som jobber der ikke skal føle seg «out of place». Tilsvarende eksempler er mange. Praktvillaen Petersborg fra 1870 på Ensjø ble rehabilitert og omgjort til møteplass for hele bydelens befolkning. Laboratoriet på Harbitz Torg hadde heldigvis sluttet å spre kjip gjærlukt som følge av antibiotika-produksjon for lenge siden, men da Møller kjøpte eiendommen i 2017 ble halve fabrikkbygget fra 1920 bevart, og skapte umiddelbart en møteplass som hadde vært der for alltid i bevisstheten til Skøyenbeboerne.

2. Håndverkernes revansj

I nye bygg kommer gjerne fasadene i form av prefabrikerte elementer der montører erstatter håndverkerne. I rebabilitering av gamle bygg er det håndverkerne som igjen kommer til sin rett. Da Barcelona skulle fjerne arven etter Francotiden på 70-tallet var en viktig ingrediens å fjerne alle arkitektonske tilsnikelser på de historiske byggene. Et utmerket eksempel på dette var Gaudis Casa Milá der fasaden ble tilbakeført til den bleke og gyldne sjøklippen den engang var, og ikke den mørke hulken den ble omgjort til under Francotiden. På 1980-tallet innførte Barelona Europas strengeste verneregime.

Hele 860 bygg, elementer og bygningsgrupper ble underlagt strenge restriksjoner. Nivå A var total fredning, Nivå B var bygg som opprinnelig var Nivå A og som uten unntak skulle tilbakeføres. Dette arkitekturopprøret fikk også en økonomisk konsekvens ved at de gamle katalanske håndverkstradisjonene fikk en voldsom oppblomstring. Anført av glassmestrene, kunsthåndverkerne og murerne.

Eksempler på nennsom rehabilitering i Oslo er etter hvert mange. Sommerro, Pressens Hus, Amerikalinjen, Trekanten, etcetc. Nylig åpnet også det totalrenoverte Ferd-eide praktbygget Hieronymus Heyerdahls gt. 1. All teglsteinen ble fjernet og pussa, Den kanskje viktigste håndverksjobben besto i å skifte all mørtelen mellom teglstenene, da snakker vi kilometer med ny mørtel. Dessverre måtte man til Danmark for å finne ny teglsten for å erstatte de ødelagte, for å blidgjøre vernemyndighetene. Tenk om de bare kunne dratt opp til Økern. Men poenget står seg. God rehabilitering gjort av dyktige håndverkere skaper gode leieinntekter.

3. Adaptive reuse

På norsk heter det «tilpasningsdyktig ombruk». Det smeller ikke like godt. Når mange bygg fra forskjellige epoker skal slås sammen for å lage areraleffektive kontorer, sosiale soner og møteplasser, er den store utfordringen å nivellere de ulike planene i hvert bygg. Ett av de største og beste eksemplene på «adaptive reuse» er det mye omtalte Schageprosjektet Stortorvet 7. Eiendommen breier seg mellom nesten hele kvartalet omkranset av Stortorvet, Nedre Slottsgate, Karl Johans gate og Grensen. De fem bygningskroppene er bygget i ulike tidsepoker, og er nå integrert. Hele kvartalet er transformert gjennom ombruk av eksisterende bygningsmasse.

Er det tilfeldig at IKEA flytter inn i førsteetasjen akkurat her?

Vernemyndighetene har nøkkelen for å realisere ambisiøse adaptive reuse-prosjekter. Hvis det er slik at nesten ingen bygg skal rives, må byggene transformeres desto heftigere for å bli tilpasset ny bruk. På et møte i Myntgata 2 som OMA og Aspelin Ramm arrangerte for noen år siden, hadde vi hentet Lisa Finlay fra Heatherwick Studios som fortalte om transformasjonen av Coal Drops Yard i Londons Kings Cross. Der er to teglstensbygg opprinnelig bygget over to jernbanespor integrert med en buet konstruksjon som er blitt selve landemerket for Kings Cross. «Dropset» som den tidligere byantikvaren så kjekt kalte det. Men på spørsmål om dette prosjektet ville bli godkjent av henne i Oslo, sa hun nei. Hun anførte at vellykket transformasjon må tilfredsstille to kriterier, ha høy kvalitet, men samtidig ha en tilpasset skala. Transformasjonen av Coal Drops Yard sjekker av på det første kriteriet, men feilet på det andre.

Resepten

Hvordan tetter vi gapet mellom faktisk og ønsket transformasjon av vår eksisterende bygningsmasse? For å komme dit må det en holdningsendring til i hele verdikjeden.

· Utviklere må akseptere større risiko. Å transformere gammel bygningsmasse byr alltid på overraskelser.

· Brukte bygningsmaterialer må få flere fullsortimentsbutikker. Om driveren her kommer fra andre aktører enn byggevarehusene – som Ombygg – eller om Maxbo og de andre byggevarekjedene åpner proffavdelinger for ombruksmaterialer er foreløpig åpent. Men den viktigste grunnen til at hydrogenbiler ikke tok av var mangelen på ladestasjoner. Det må bli like enkelt å kjøpe ombruksmaterialer som vanlige byggematerialer.

· Arkitektene må omfavne ombruk. Arkitekter vil veldig bygge nye signalbygg med deres tydelige signatur som de kan ha på CV´en. Å transformere gamle bygg blir på sett og vis som å jobbe med andres bygg, og samtidig akseptere at materialene de har for hånden er de eneste som skal anvendes. Det er ikke like tilfredsstillende som å starte på tabula rasa.

· Vernemyndigheter må i enda større grad akseptere at vern skjer gjennom ny bruk. Byantikvaren er veldig opptatt av tilbakeføring, enda viktigere er videreføring. Hvordan kan gamle bygg tilpasses nye funksjoner er like viktig som å opprettholde det opprinnelige byggets uttrykk.

· Nasjonale myndigheter må gjøre det enklere å gjenbruke materialer og bygg. Per i dag er det svært vanskelig å omsette og distribuere ombruksprodukter siden lovverket og myndighetene ikke tilrettelegger for det. Det bør tilrettelegges for økt ombruk gjennom bl.a. endring av krav til CE-merking.

Høsten 2019 åpnet Mustad Eiendom og danske Lendanger Group utstillingen Wasteland på Lilleaker. Ambisjonen var å vise hvordan dagens avfall kan bli til fremtidens byer. Veien dit er som vist kronglete, men samtidig den eneste farbare veien for framtidens byer.