Advokat Aslak Støen.

Ap og Sp vil bestemme over omsetning av eiendommer

Nylig kom regjeringen med et høringsnotat med forskriftsforslag som vil gjøre det vanskelig å overdra landbrukseiendommer. Her er en kommentar fra partner og senioradvokat Aslak Støen i RSM Advokatfirma.

Publisert

Hurdalplattformen fastslår med bred penn at «Etter åtte år med […] sentralisering skal regjeringen flytte makt til vanlige folk på alle områder i samfunnet».

Det er derfor overraskende at regjeringen før jul publiserte et høringsnotat med forskriftsforslag om det stikk motsatte. Nemlig å frata kommuner deler av avgjørelsesmyndigheten og det lokale selvstyret i konsesjonssaker for overdragelse av landbrukseiendommer.

Regjeringens forslag – og mulige konsekvenser

I regjeringens høringsnotat av 21. desember 2022 fremmes det forslag om at avgjørelsesmyndigheten flyttes fra kommunene til statsforvalteren i konsesjonssaker der søkeren er et selskap med begrenset ansvar. Den formelle begrunnelsen er at den enkelte kommune behandler et begrenset antall slike konsesjonssaker, og at det derfor kan være vanskelig å opparbeide seg tilstrekkelig kompetanse i disse sakene. En sentralisering av avgjørelsesmyndigheten til statsforvalteren vil kunne fremme enhetlig praksis og sikre likebehandling.

Vil regjerningens forslag fungere etter sin hensikt, dvs. bidra til lik praktisering av regelverket?

I utgangspunktet er tanken om enhetlig praksis og likebehandling selvsagt god. Men volumet av disse konsesjonssakene er relativt sett meget begrenset. I tillegg er vurderingene av svært konkret og individuell karakter. Det er derfor vanskelig å helt se behovet for en sentralisering av avgjørelsesmyndigheten på bakgrunn av likebehandlingshensyn.

Kan det tenkes andre effekter av regjeringens forslag?

Det kan fremstå som om likebehandlingshensynet kun er et vikarierende motiv fra regjeringens side. Departementet bruker mye plass i høringsnotatet på å understreke det de anser som problematisk ved at et selskap i stedet for fysiske personer gis konsesjon. Etter mitt syn skinner det relativt klart igjennom at den reelle hensikten med forslaget er å stramme inn antall konsesjoner til selskap.

Jeg er også prinsipielt kritisk til at regjeringen ønsker å frata kommunene sitt selvstyre i disse sakene, og flytte avgjørelsesmyndigheten til et organ for Stortinget og regjeringen. Dette mener han bryter med prinsippet om kommunalt selvstyre og at offentlige oppgaver bør tilligge et forvaltningsnivå som er tett på innbyggerne. Særlig gjelder dette i denne type saker, hvor det i stor grad handler om lokale forhold og konsekvenser:

Jeg kan ikke se at forslaget, eller underliggende ønsker om praksisendringer, vil bidra positivt i forhold til dagens ordninger. Snarere tvert imot; handlingsrommet for å finne gode, bærekraftige og tidsmessige løsninger for denne type eiendommer vil trolig innskrenkes, ved at det i mindre grad vil legges til rette for selskapsrettslig organisering. I tillegg må vi anta at saksbehandlingstiden for konsesjonssøknader vil øke. Det legges jo nå opp til et ekstra ledd i saksbehandlingen, ved at kommunen først skal utrede saken og gi sin uttalelse, før statsforvalteren deretter får saken og skal fatte vedtak.

Dagens konsesjonsregler

Konsesjonsloven fastslår at Med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen.

Det er gitt en rekke unntak fra hovedregelen om at ethvert erverv av fast eiendom er avhengig av konsesjon. Disse unntakene gjelder ikke ubebygde arealer som er regulert til LNFR-område, eller bebygd eiendom med totalareal over 100 dekar eller med mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.

Dersom ervervet er konsesjonspliktig, er det kommunen som etter søknad fra erverver avgjør om det skal gis konsesjon. Om det skal gis konsesjon beror på en konkret og individuell vurdering, hvor søkerens formål med ervervet veies mot samfunnsinteressene som er involvert. Kommunen skal ifølge konsesjonsloven særlig legge vekt på «om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet».

Konsesjon der søkeren er et selskap med begrenset ansvar

Konsesjonsreglenes formål er å kontrollere omsetningen av fast eiendom for å verne om landbruksarealer. Loven skal også bidra til slike eier- og bruksforhold som anses mest gagnlige for samfunnet.

Ifølge lovens forarbeider er det et nasjonalt mål at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bor på og driver eiendommene. Loven åpner likevel opp for at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar (f.eks. aksjeselskaper). Lovgiver sier at dette kan være aktuelt dersom eierskap av selskap byr på driftsmessige fordeler sammenliknet med eierskap av fysiske personer: «Det kan for eksempel være behov for å kunne utnytte ressursene gjennom felles tiltak. Det kan også være ønskelig å danne driftsselskaper med rettigheter i de ulike interessentenes eiendommer».

Innvendingen mot å gi konsesjon til et selskap har blant annet vært at man kan miste noe av kontrollen med eierskap og omsetning som konsesjonsreglene er ment å ivareta. Dette fordi senere overdragelse av f.eks. aksjer i selskapet, eller hele selskapet, ikke utløser konsesjonsplikt. På denne bakgrunn er det inntatt en uttrykkelig hjemmel i konsesjonsloven som gir kommunene adgang til å sette vilkår for å knytte det tradisjonelle personlige elementet tettere til eiendommen ved selskapsovertakelser. For eksempel ved at interessene til den som skal bo og drive eiendommen for selskapet skal ivaretas på en bestemt måte.

Fristen for høringsinnspill er 21. mars 2023.

Powered by Labrador CMS