Alt er som det pleier på Lilleaker torg denne formiddagen i
april. Kunder går inn og ut av butikkene. Andre haster forbi på vei til et
eller annet. En vakt sjekker om parkerte biler har betalt avgiften.
I 2022 blir det kjent at Mustad Eiendom har kjøpt det lille
bydelssenteret, med adresse Lilleakerveien 29 og 31. En rekke leietakere har
tilhold på den drøyt 8000 kvadratmeter store eiendommen, herunder
dagligvarebutikk, apotek og næringsdrivende som leier kontorareal.
Familien i denne saken eide halvparten av eiendommen, og
fikk inn 145 millioner ved salget. Beløpet skulle i utgangspunktet borge for
hyggelig stemning rundt fremtidige familiemiddager.
Men slik ble det ikke. Estate Nyheter kan fortelle historien
om en eiendomsfamilie i full splittelse, med en lang rekke rettssaker i
kjølvannet av salget i Lilleakerveien. Alle rettssakene har samme utgangspunkt:
Fordeling av oppgjøret.
Hyttekrangel
Gaustablikk, 2016: Far og sønn ryker uklar rundt
familiehytta i Gausta Fjellgrend, som har tilhørt familien siden 1973. Gausta
Fjellgrend var den første hyttebebyggelsen i Norge som ble laget som et
fellesanlegg. Da anlegget stod ferdig i første halvdel av 1970-tallet, kunne
det blant annet skilte med felles svømmebasseng, badstue og TV-stue for barn.
Initiativtaker til hytteanlegget var eiendomsmannen Peter
Malling. Han fikk med seg arkitekt Didrik Hvoslef Eide, og det ble skissert et
tun som trakk historiske linjer til tradisjonell bebyggelse i norske dalfører.
Uenigheten mellom far og sønn stikker dypt. Den går ikke
over. Snarere tvert imot. Det hele eskalerer, og det blir fullstendig isfront
mellom de to.
Dette får blant annet konsekvenser for styresammensetningen
i Nican AS. Selskapet eier 50 prosent av aksjene i AS Lilleaker Sentrum, som
igjen eier Lilleaker torg.
Gammel familieeiendom
Lilleaker Sentrum AS ble etablert i 1964. Faren og sønnen i
denne saken er henholdsvis sønn og barnebarn av gründeren bak eiendomsselskapet
Lilleaker Sentrum.
Nican ble etablert i 2005 for å eie aksjer i Lilleaker
Sentrum AS. Eierskapet var konsentrert hos far og hans to barn, henholdsvis
sønn og datter. Allerede i 2007 ble det etablert en aksjestruktur med to
klasser: A-aksjer med stemmerett og hovedtyngden av utbytteretten, og B-aksjer
uten stemmerett og med begrenset økonomisk rett.
Strukturen ble senere justert slik at A-aksjene fikk rett
til 80 prosent av utbyttet, mens B-aksjene fikk 20 prosent. Selv om barna etter
hvert satt med et stort antall B-aksjer, beholdt faren kontrollen og den klart
største økonomiske interessen i selskapet.
Konflikten mellom far og sønn tilspisset seg etter at
selskapet i 2022 solgte Lilleaker torg og mottok om lag 145 millioner kroner
netto. I årene som fulgte besluttet generalforsamlingen å dele ut store deler
av midlene som utbytte. Totalt ble det utdelt over 144 millioner kroner i
perioden 2023 til 2025.
Fordelingen fulgte vedtektene: Far mottok over 110 millioner
kroner, mens hvert av barna satt igjen med rundt 16,7 millioner kroner.
Det var denne fordelingen sønnen reagerte kraftig på. Han
mente selskapet i realiteten var under avvikling, og at utbetalingene derfor
måtte anses som likvidasjonsutbytte som skulle fordeles likt mellom
aksjonærene.
I stedet ble midlene fordelt etter vedtektene, noe som ga
ham en langt mindre andel av verdiene enn han mente å ha krav på.
Søksmål på søksmål
I april 2023 varslet sønnen søksmål med påstand om at
generalforsamlingens utbyttevedtak var ugyldig. I juli samme år innga han
stevning mot selskapet med krav om oppløsning av selskapet, subsidiært
innløsning av hans aksjer i selskapet. I august 2023 innga sønnen begjæring om
midlertidig forføyning for å hindre utdeling av utbytte.
I september 2023 avsa Oslo tingrett kjennelse der
begjæringen om midlertidig forføyning ikke ble tatt til følge. Sønnen anket. Borgarting
lagmannsrett forkastet anken i kjennelse i oktober 2023. Sønnen anket også
denne avgjørelsen. Høyesteretts ankeutvalg nektet anken fremmet i beslutning i desember
2023.
I juli 2024 tok sønnen ut stevning for Oslo tingrett med
krav om erstatning mot faren som aksjonær og styreleder, søsteren som aksjonær
og et styremedlem, for «uaktsomme og illojale disposisjoner» knyttet til millionutdelingene.
Oslo tingrett avsa dom i januar 2025 hvor de saksøkte ble
frifunnet. Sønnen anket dommen. I februar i år avsa Borgarting lagmannsrett dom
hvor anken ble forkastet.
Lagdommerne påpeker at selv om konflikten har en tydelig
familiedimensjon, er det de selskapsrettslige rettighetene som er avgjørende.
Sønnen har også gått til domstolene med krav om granskning
av omstendighetene rundt utbyttebeslutningene. Ved Oslo tingretts kjennelse i
oktober 2025 ble begjæringen ikke tatt til følge.
– Ikke maktmisbruk
Sønnens krav fra 2023 om oppløsning av selskapet og
innløsning ble på et tidspunkt lagt til side, men ble begjært igangsatt i
januar i år. Men heller ikke her har sønnen fått medhold. I retten hevdet
sønnen at faren brukte sin makt som majoritetsaksjonær til å “tømme” selskapet
gjennom utbytter – og dermed snyte ham for hans rettmessige andel. Han krevde
at selskapet skulle oppløses, eller at aksjene hans skulle kjøpes ut for
titalls millioner kroner.
Oslo tingrett har blankt avvist argumentene.
Dommeren slår fast at utbytteutbetalingene var helt lovlige
og i tråd med selskapets vedtekter. Det var heller ikke snakk om maktmisbruk,
slik sønnen hevdet, mener Oslo tingrett.
Retten peker på at lignende anførsler allerede har vært
prøvd i tidligere rettsrunder – og tapt. Denne saken ble i praksis sett på som
et nytt forsøk på å vinne frem med de samme argumentene.
– Utbyttene er fordelt etter klare vedtekter, og det
foreligger ikke myndighetsmisbruk, konkluderer retten.
Selv om konflikten mellom far og sønn er dyp og langvarig,
mener retten at dette ikke er nok til å gripe inn. Dommeren er tydelig på at
striden først og fremst er personlig – ikke knyttet til driften av selskapet.
– Det er ikke tilstrekkelig med en alvorlig familiekonflikt
for å tvinge frem oppløsning eller innløsning av aksjer, heter det i dommen.
Siden sønnen har tapt alle rettstvistene, er han også blitt
dømt til å betale sakskostnadene til motpartene i alle sakene. Estate Nyheter
har summert sønnens idømte sakskostnader til 4,3 millioner kroner.
I tillegg kommer hans egne sakskostnader, som trolig ligger
på omtrent samme nivå. Dermed har han brukt over åtte millioner kroner i kampen
for å få sin del av eiendomssalget, uten at det har ført frem.
– Ingen kommentar
Den dype uforsonligheten mellom far og sønn er
gjennomgangstema i alle domsavsigelsene. Hyttekrangelen i 2016 er omtalt flere
ganger.
I den siste rettssaken i Oslo tingrett heter det i
rettspapirene at «det er ikke tvilsomt at det er en stor konflikt, særlig
mellom (sønnen, red. anm.) og hans far (…). Etter det begge har forklart er det
på det rene at denne konflikten har pågått i mange år, og at den har sitt
utspring i en anstrengende relasjon som trolig ligger flere år tilbake».
Peter Hallsteinsen, partner og advokat i CMS Kluge Advokatfirma,
har representert faren og Nican, samt søsteren og styremedlemmet, gjennom hele
prosessen.
– Vi ønsker ikke å gi noen kommentar til saken, sier
Hallsteinsen til Estate Nyheter.
Det samme svaret har partner og advokat Hugo Pedersen Matre
i Schjødt, som er prosessfullmektig for sønnen.
– Ingen kommentar, sier Matre.
