Om én måned starter overlevering av kravene fra Fellesforbundet til Norsk Industri. Det er de såkalte frontfagene som setter rammen for årets lønnsoppgjør.
Annonse
Sentralt for frontfagene står industriens evne til å øke lønningene. Det påvirker hvor stort rom det er for å ta ut reallønnsvekst. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Carnegie skrev i forrige uke at nasjonalregnskapstallene for 2025 viser at andelen av inntektene som tilfalt eierne steg klart mer enn andelen til arbeidstakerne.
Annonse
Fjorårets tillegg var ikke nok til å snu nedgangen i lønnsandelen. En lav lønnsandel peker ifølge Aamdal mot høye krav i årets oppgjør. Men konkurranseevnen til industrien påvirkes også av kronekursen.
Betydelig styrking
Annonse
Og målt mot den importveide kursindeksen I44 er kronen styrket med om lag 4 prosent siden begynnelsen av året. Den er styrket med hele 6,8 prosent siden mars 2025. En fallende kurve betyr sterkere krone (se grafen under).
Importveid kursindeks I44Kilde: Norges Bank
Det betyr redusert konkurranseevne. Så påvirker dette lønnskravet fra LO? Svaret er nei.
– Ja, det er konkurranseevnen som styrer lønnskravene i Norge, også nå. I dette legger vi ikke så stor vekt på kronekursen, fordi den kan endre seg mye og snu fort. Siden vi ikke la så mye vekt på kronesvekkelsen, trenger vi heller ikke legge vekt på styrkingen, opplyser sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til Estate Nyheter.
Men LOs første krav er ganske generelle. Hovedkravet for lønn er økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg. I tillegg er det krav om forskuttering av sykepenger. Partene i arbeidslivet har med seg én sentral rapport før oppgjøret starter.
Justeres opp?
Det tekniske beregningsutvalget (TBU) kom for en uke siden med sine første foreløpige anslag. Utvalget anslo lønnsveksten i fjor til 4,8 prosent. De venter en prisvekst i år på 3,0 prosent. Utvalgets neste anslag kommer 11. mars. Det er dagen etter at KPI-tallene for februar offentliggjøres.
Seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Carnegie skrev i forrige uke at det kan bety at Norges Bank må oppjustere sine anslag. Basert på TBU-rapporten tror DNB det er rimelig å legge til grunn at rammen for industrioppgjøret kan ende opp på 4,4 prosent.
Og den faktiske lønnsveksten har endt opp over rammen. Lønnsandelen i industrien fremstår nå som lav. Det er derfor ifølge Magnussen rimelig å tro at Norges Bank i mars både vil løfte anslaget for inflasjonen og lønnsveksten betydelig.
Kollega Aamdal påpeker at en ramme på for eksempel 4 prosent ikke innebærer at lønnstillegg på 4 prosent per 1. april eller 1. mai. Rammen kan deles opp i ulike bidrag.
For det første har vi overhenget. Det fanger opp effektene på årets lønnsvekst av tillegg gitt i fjor. Det kan være sentrale tillegg per 1. april eller 1. mai.
Lønnsglidningen omfatter lokale tillegg og alt mulig annet som påvirker lønnsveksten. For industriarbeiderne har TBU beregnet lønnsoverhenget for 2025 til 1,4 prosentpoeng. Aamdal skriver at en lønnsglidning på 1,6 prosentpoeng er i tråd med gjennomsnittet de siste fem årene.
Da vil de sentrale tilleggene per 1. april kunne utgjøre 1,3 prosent, gitt en ramme på 4 prosent. Det er lavere enn 1,7 prosent i fjor og vil ifølge Aamdal knapt gi reallønnsvekst for grupper uten lokal forhandlingsrett.
5 prosent lønnsvekst
Seniorøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken skriver at en nominell lønnsvekst på 4,8 prosent i 2025 kan sammenlignes med påløpt årslønnsvekst på 5,0 prosent i nasjonalregnskapet. Og det er i stor
grad i tråd med Norges Banks anslag på 4,9 prosent.
Men det underliggende lønnspresset ligger fortsatt godt over rammen. Og TBU trekker frem høy lønnsomhet i industrien. Nelson skriver at en lav lønnsandel tilsier at det kan være
behov for høyere lønnsvekst for å gjenopprette inntektsbalansen. Det legger et press oppover på fremtidige oppgjør.
Og så har vi inflasjonsforventninger. Forventet inflasjon er en sentral driver for lønnsveksten. Men Norges Bank
anslår KPI i 2026 til bare 2,4 prosent. TBUs foreløpige ansløag er altså på 3,0 prosent.
Nelson mener dette avviket kan innebære en høyere lønnsvekst enn Norges Banks nåværende anslag. Høyere lønnsvekst kan bidra til å holde kjerneinflasjonen oppe over tid.
TBU anslår i år kjerneinflasjonen til 3,1 prosent. Norges Bank nøyer seg med 2,7 prosent.
Og det indikerer ifølge Nelson et mer vedvarende innenlandsk inflasjonspress enn det som ligger inne i sentralbankens prognoser.
Overlevering av kravene fra LO vil etter planen skje 23. mars. Partene har satt en frist for å bli enige til 26. mars. Oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri vil være en norm for andre oppgjør. Kommuneoppgjøret starter 10. april, statsoppgjøret 16. april.
LO har vedtatt at oppgjøret skal skje forbundsvis. Det er ifølge Aamdal vanlig ved hovedoppgjør, og som aksepteres av NHO.
