Hovinbyen: Et laboratorium for fremtidens bymodell

Det er fundamentalt med en tilrettelagt og god samhandling mellom offentlige og private aktører for å lykkes med by- og næringsutvikling, enten det er i Hovinbyen eller andre steder, sier prosjektleder Elin Schjenken Halvorsen i Hovinbyen Sirkulære Oslo (HSO).

Store miljøgevinster

HSO er et offentlig-privat samarbeid medfølgende partnere: Oslo kommune, byutviklingsorganet Pådriv, Construction City, Oxer Eiendom, Norsk Gjenvinning, Kuben Yrkesarena, Økern Sentrum ANS (Steen & Strøm og Storebrand) og OBOS Bolig Ulven. Dette samarbeidet skal drive frem ny kunnskap, nye løsninger og nye arbeidsplasser innen sirkulær økonomi – særlig innen bygg, anlegg og produksjonsnæring.

Les også:

Hovinbyen: Europas største byutviklingsområde ligger i Oslo

Globalt står byggenæringen for 50 prosent av råvareuttaket og 35 prosent av alt avfall som genereres. I Norge står næringen for 2 millioner tonn avfall hvert år og ca. 16 prosent av alle utslipp. Hovinbyen har en lang historie innen produksjons- og anleggsvirksomhet, som innovasjonsdistriktet bygger videre på. Da sier det seg selv at det er store miljøgevinster å hente gjennom innovasjon.

I startfasen

– HSO er i startfasen, men vi har allerede kommet til enighet om en felles strategisk retning og plattform for arbeidet videre. Ingen vet ikke akkurat hvordan Hovinbyen blir, og utviklingen er en langsiktig satsing. Nettopp derfor er det så viktig å få med flest mulig aktører, slik at Hovinbyen blir et best mulig test- og demonstrasjonsområde for bærekraftig by- og næringsutvikling, sier Schjenken Halvorsen.

Hun påpeker at dette er første gang grønt næringsliv, innovasjon og levende byliv legges som premisser for utviklingen helt fra starten av.

– Sammen med partnere fra næringsliv, grundere, investorer og akademia skal Oslo kommune tilrettelegge for et flerfunksjonelt byområde. En kombinasjon av bosted og arbeidsplass, utdanningsinstitusjoner, offentlige kontorer, butikker, serveringssteder og kulturarenaer. Det skal bli en by hvor det nye som kommer inn, ikke fortrenger det som er der fra før, men bidrar til mer effektiv arealbruk.

Integrering av virksomheter

Et godt eksempel på dette er Norsk Gjenvinning, som i lang tid har vært lokalisert på Haraldrud. Tanken er at denne virksomheten sammen med de øvrige aktørene i Kretsløpsparken skal tilpasses byutviklingen i Hovinbyen, slik at den kan leve side om side med bylivet og ny bebyggelse. Eksempelvis kan det legges til rette for en mer skånsom tungtrafikk til og fra Haraldrud. Integrering av virksomheter i byen kan også skape innovasjon.

– Industri som vår pleier å være lukket – av gode grunner. Men med tilrettelegging som gangbaner, vinduer og trygge rammer kan mennesker komme tett på. Slik kan muligheter og inspirasjon oppstå, uttalte Adis Cengic, produksjonsdirektør i Norsk Gjenvinning, nylig til ByplanOslo – et magasin om byutvikling fra Oslo kommune.

Flere prosjekter i gang

Selv om HSO er helt i startfasen, er flere prosjekter allerede i gang:

• Norsk Gjenvinning har tre ulike initiativ innen tekstil- og betonggjenvinning, samt prosjekter for bærekraftig håndtering av asfalt og annen masse.

• Sirkulær ressurssentral, som er en test og demonstrasjonsarena for ombruk av byggematerialer i regi av byutviklingsorganet Pådriv, sammen med Statsbygg, Resirqel og flere andre store partnere.

• Construction City; en klynge av de største aktørene innen bygg, anlegg og eiendomsutvikling som jobber aktivt med å samle bransjen til å bli mer bærekraftig.

• Pilot for digital tvilling av Hovinbyen; et digitalt verktøy for å planlegge og simulere fremtidens by på et visuelt nivå.

Stort potensial i randsonene

HSO er en del av satsingen på innovasjonsdistrikter i «Campus Oslo – strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden», som ble vedtatt av Oslo bystyre i februar 2019. Et hovedgrep er å se by-, kunnskaps- og næringsutvikling i tettere sammenheng enn før. Ambisjonen er å levere på

FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og EUs Green Deal, samt Kommuneplanens mål for klima og miljø. HSO tar utgangspunkt i områdene Økern, Ulven og Haraldrud.

– I liket med mange andre områder som ligger i randsonen av bysentra, er også Hovinbyen i dag et ganske glissent område avdelt med store trafikkårer.

Som stadig flere byer rundt om i verden, ser Oslo potensialet i å utvikle byens randsone til attraktive steder både å leve og arbeide. Andre byer som gjør det samme er Paris, København, Antwerpen og Düsseldorf, sier hun.

Et mulighetsområde

Hun påpeker at randsonene nå blir sett på som et mulighetsområde – et laboratorium for fremtidens bymodell.

– Dette er ofte store områder med masse plass til nye initiativ, samtidig som de eksisterende bygningene ofte er gamle og har et renoveringsbehov som gjør det mulig å tenke helt nytt. I tillegg ligger området tett på det sentrum, slik at grønn mobilitet kan være førende for utviklingen, sier Schjenken Halvorsen.