FOLKETOMT? - Nytt regjeringskvartal må ikke medføre at store deler av hovedstadens sentrumsområde blir folketomt og dødt, uttaler Bymiljøetaten. Foto: Statsbygg/Team Urbis

Frykter sikringen av regjeringskvartalet vil ødelegge for Youngstorget

Bymiljøetaten opplever det som problematisk «at Statsbygg ikke tar stilling til hvordan man på best mulig måte kan løse utfordringene knyttet til opprettholdelse av byliv, spesielt på Youngstorget».

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med planendring av statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal har Bymiljøetaten i Oslo sendt en uttalelse til Plan- og bygningsetaten (PBE). Der påpeker Bymiljøetaten at kommunen ser det som vesentlig å opprettholde et variert og levende byliv i denne delen av byen.

– Nytt regjeringskvartal må ikke medføre at store deler av hovedstadens sentrumsområde blir folketomt og dødt. De sikkerhetstiltak Statsbygg tilrettelegger for i Oslo sentrum, bør ikke være til hinder for nødvendig drift og næringsvirksomhet i området, skriver Bymiljøetaten.

Les også: Eks-politimann med nok en konkurs

Historisk viktige

Oslo bystyre har også poengtert helt konkret at bruken av Youngstorget må kunne fortsette som i dag. Basarhallene under Møllergata mot Youngstorget er historisk viktige og bidrar til byliv. Hallene må ikke få driftsmessige begrensninger.

– Vi opplever det som problematisk at Statsbygg ikke tar stilling til hvordan man på best mulig måte kan løse utfordringene knyttet til opprettholdelse av byliv, spesielt på Youngstorget, og at kommunen og andre berørte parter skal velge mellom to suboptimale løsninger. Vi mener man må ta utgangspunkt i eksisterende situasjon, og de funksjonene torget har i dag, og finne løsninger som muliggjør at bruken av Youngstorget kan fortsette som i dag, heter det i henvendelsen til PBE.

– Betydelige ulemper

Bymiljøetaten er forvalter av Youngstorget og basarhallene i dag. Etaten er opptatt av å bevare bylivet og de funksjonene som er knyttet til torget. Torget har en historie tilbake til 1840-tallet, og har stor kulturhistorisk verdi som en av Oslo sentrale møteplasser. Det er et levende byrom som brukes til store folkemøter/demonstrasjoner og arrangementer av ulike slag.

I 2019 ble det gjennomført over 60 større og mindre arrangementer. Mange av disse har behov for leveranser som krever transport med kjøretøy som lastebil, varebil og semitrailer. I tillegg leies torget ut til foodtrucks, salgsplasser for markedsvarer og uteservering.

– Vi mener at perimetersikringen (områdesikringen, red. anm.) medfører betydelige ulemper for bylivet i både gjeldende plan og endringsforslaget. Etatens standpunkt er at hele torget bør være et sammenhengende byrom som er tilgjengelig for den aktiviteten som foregår på torget og i basarhallene i dag, uten at det skal være behov for kontroll av kjøretøy ved et eksternt kontrollsenter langt utenfor Oslo sentrum, skriver Bymiljøetaten.

Les også: OBOS har aldri tjent så mye som i fjor

Anbefaler ikke løsningen

På grunn av det endrede premisset, som innebærer at kontroll ikke lenger tenkes løst på stedet, kan ikke Bymiljøetaten anbefale verken regulert løsning eller endringsforslaget, «da vi ikke ser det som mulig å opprettholde dagens bruk av Youngstorget og basarhallene med noen av løsningene».

– Det vil være negativt om torgflaten deles visuelt, og om denne løsningen vedtas vil det være viktig at perimetersikringen utformes på en minst mulig dominerende måte, og at plassen i størst mulig grad kan oppleves som en enhet. Fontenens funksjon som samlingssted og visuelt fokuspunkt på plassen må ivaretas. Eksisterende trevegetasjon bør også ivaretas, skriver Bymiljøetaten, som stiller spørsmål ved hvorfor ikke hele torget er regulert i endringsforslaget.

– Det er viktig at forhold knyttet til torget behandles helhetlig, ikke minst om perimetersikringen plasseres tvers over plassen. Det vil også kunne være naturlig at oppgradering av hele torgflaten stilles som rekkefølgekrav for utbygging av regjeringskvartalet. Vi stiller også spørsmål ved hvordan man ser for seg at forvaltningsansvaret på torget skal fordeles ved en delt løsning. For eksempel vil det være svært krevende for Bymiljøetaten å drifte arealet innenfor perimetersikringen.

Les også: Vil tilby co-living i Norge

– Store konsekvenser

Slik Bymiljøetaten ser det, vil beslutningen om at bygninger og anlegg i regjeringskvartalet skal utformes slik at de fremstår som åpne og inviterende for publikum og besøkende, komme i konflikt med et ønske om byliv.

– Når konsekvensene av tiltaket blir så store som de nå vurderes å bli, mener vi det er nødvendig at man ser på om de rammebetingelsene som er satt er riktige eller om de må endres. Det er bedre at regjeringsbyggene er utformet slik at de i varetar den sikkerheten de må, enn at de legger store deler av sentrum dødt, til tross for at de ønsker publikum velkommen med åpne armer. Det er unødvendig med inviterende bygg dersom det ikke er noen som besøker dem.

Se hvordan Statsbygg ser for seg det nye regjeringskvartalet på Estate Play her:

Powered by Labrador CMS