Den spesielle markedsituasjonen vi har hatt siden første kvartal 2021 har gitt et stort antall nye konkurser i entreprenørbransjen. For en bransje med høyt volum og lave marginer har en prisvekst på byggematerialer på opp mot 20%, økte strømpriser og økte lønninger i takt med inflasjonen medført at det allerede lave marginnivået er borte på allerede inngåtte kontrakter. Hva gjør man når entreprenøren går konkurs eller er i ferd med å gjøre det?
Markedsutviklingen med økende renter og generelt mer
usikkerhet har sørget for at eiendomsprisene har begynt å gå ned. Dette har medført
at enkelte prosjekter har faktiske byggekostnader som er høyere enn oppnåelig salgsverdi
av ferdig oppført bygning. Dette setter press på både utbygger og entreprenør,
spesielt i prosjekter som strekker seg over flere år med uforutsigbare
kostnader i prosjektet.
Utbyggeren reagerer gjerne på situasjonen med å sikre seg i
entrepriseavtalen for å hindre kostnadsendring fra entreprenørens side. En slik
sikkerhet kan i visse tilfeller virke fornuftig, men kan også sette
entreprenøren i en risiko for å gå konkurs hvis den avtalte prisen ikke dekker
entreprenørens kostnader i løpet av prosjektet.
Vi har nylig bistått en utbygger av et 20-talls leiligheter som
opplevde at entreprenør gikk konkurs kort tid før ferdigstillelse og
overlevering av prosjektet. Dette medførte selvsagt store utfordringer for
byggherre, med fortvilte boligkjøpere, frustrerte underleverandører som ikke
hadde fått betalt og stor usikkerhet for hvordan man får fullført prosjektet
innenfor budsjett.
En konkurs hos entreprenør setter utbygger i en svært
vanskelig situasjon, hvor det er en rekke forhold som må avklares. Utbygger
ønsker selvfølgelig å komme i mål med prosjektet, men dette er ofte ikke så
enkelt siden man må finne en ny entreprenør til å ta over prosjektet. Disse
ønsker som regel ikke å ta over ansvaret for arbeider som andre har utført, og
hvis den skal ta på seg dette ansvaret kreves det normalt et betydelig påslag.
Dette gjelder spesielt for de tekniske fagene hvor utførende firma ofte vil kreve
å utføre deler av arbeidene på nytt for å kunne akseptere å påta seg ansvaret
for utførelsen. Å komme videre med prosjektet innebærer derfor som regel store
kostnadskonsekvenser for utbygger.
Første steg i prosessen etter en konkurs er kartlegging av
prosjektet for å gi status om hvor man står. Dette både som grunnlag for å
kartlegge krav i konkursboet, definere gjenstående arbeider og for å kunne planlegge
videre fremdrift.
En kartlegging av prosjektsstatus gjør det enklere å få nye
entreprenører til å ta over arbeider når de vet hva som er gjennomført og
eventuelt etablere et ansvarsgrensesnitt mellom den jobben de skal gjennomføre
og det som tidligere er utført.
En del av kartleggingen av prosjektstatus handler også om å
få eksisterende underentreprenører med på ferdigstillelse av prosjektet.
Normalt sett er det enklere å få disse til å stå ansvarlig for allerede utførte
arbeider i tillegg som de allerede har oversikt over detaljene i prosjektet.
Dette er dog ikke alltid like enkelt, da underentreprenørene som regel har
store, egne krav i konkursboet.
Vi ser også at det på grunn av dagens markedssituasjon kan
være hensiktsmessig å foreta ekstraordinære risikoreduserende tiltak for å
unngå uforutsette hendelser. Bankene har i større grad enn før begynt å kreve nye
realitetsdrøftelser av prosjektplanen før utbetaling av byggelån. Dette er å
anse som en kartlegging av prosjektstatus som beskrevet over, men at den gjøres
før entreprenøren eventuelt går konkurs. Dette reduserer risikoen for uforutsette hendelser, mulighet for
planlegging av ekstraordinære tiltak samtidig som det vil være enklere å
håndtere en eventuell konkurs hos entreprenør hvis dette mot formodning er uunngåelig.
Med andre ord, det gamle ordtaket om at kunnskap er makt er
absolutt rådende for utbyggingsprosjekter i dagens marked!
Ta kontakt med Bjarki Reyr eller Johan Berg-Svendsen, Veridian Analyse
AS, for en uforpliktende prat om våre tjenester hvis du opplever usikkerhet i
utviklingsprosjektet ditt.