Enda flere eiendomsselskaper vil omfattes av sikkerhetsloven

Utvidelse av lovens virkeområde

Sikkerhetslovens regler gjelder for virksomheter som oppfyller vilkårene i § 1-3, og som er underlagt lovens virkeområde gjennom vedtak. Før lovendringen var vilkårene for å bli underlagt loven gjennom vedtak relativt strenge. Endringene som nå har trådt i kraft, innebærer en betydelig utvidelse av omfanget av virksomheter som kan underlegges lovens bestemmelser om eierskapskontroll.

Tidligere var vilkåret at virksomheten måtte råde over objekt eller infrastruktur som hadde avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Bestemmelsen er nå endret, slik at også virksomheter som råder over objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, kan bli underlagt loven gjennom vedtak. Endringen innebærer at også virksomheter uten tilknytning til en grunnleggende nasjonal funksjon nå kan underlegges loven.

Eiendom med avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan tenkes å være eiendom som er særlig utsatt for sikkerhetstruende virksomhet. Dette kan eksempelvis være eiendom med strategisk geografisk plassering som kan benyttes til virksomhet som er av grunnleggende betydning for befolkningen, for eksempel forsvarsinstallasjoner eller nødvendig infrastruktur, slik som havner eller kraftforsyningsanlegg.

Eierskapskontroll

Selskap som eier eiendom med avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, kan bli underlagt reglene om eierskapskontroll i lovens kapittel 10. Dette innebærer i praksis at kjøperen av eiendomsselskapet er pålagt å melde ifra om ervervet til departementet, dersom ervervet medfører at kjøperen oppnår minst 10 % av aksjekapitalen, andelen eller stemmene i selskapet. Terskelen for når meldeplikten inntrer er senket som følge av lovendringen. Ettersom kjøp av eiendomsselskap normalt innebærer et erverv av 100 % av aksjene i selskapet, har denne endringen imidlertid liten praktisk betydning for eiendomsbesittere eller -utviklere.

Stortinget har vedtatt at sikkerhetsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer meldeplikten. Regelens ikrafttredelse er imidlertid ennå ikke bestemt.

Risikovurdering og iverksetting av nødvendige sikkerhetstiltak

Selskaper som underlegges loven gjennom vedtak, pålegges å vurdere risiko og iverksette nødvendige sikkerhetstiltak. Lovendringen innebærer en presisering av innholdet i risikovurderingen. Selskapene er nå pålagt å identifisere konkrete eiendommer som på grunn av sin beliggenhet har sikkerhetsmessig betydning. Eiendommer av sikkerhetsmessig betydning er eiendom som på grunn av sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Dersom en eiendom av sikkerhetsmessig betydning utgjør en risiko for en selskapets eiendom, og det ikke er mulig å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå gjennom tiltak, skal selskapet varsle sikkerhetsmyndigheten eller tilsynsmyndigheten. På denne måten vil sikkerhetsmyndigheten kunne følge med på transaksjoner knyttet til disse eiendommene.

Fremtidig meldeplikt ved eiendomserverv

Sikkerhetsloven mangler i dag mekanismer som gjør at myndighetene kan avdekke eiendomstransaksjoner av sikkerhetsmessig betydning, ettersom erverv av eiendom ikke utløser noen meldeplikt til myndighetene. Departementet har imidlertid understreket behovet for å styrke nasjonal kontroll med eiendommer av betydning for nasjonal sikkerhet, og det er dermed ikke utenkelig at det innføres en meldeplikt for visse eiendomserverv i fremtiden.

Artikkelforfatterne er partner Trude Gran Melbye og advokatfullmektig Caroline Scherman i Advokatfirmaet Selmer.