DEN NYE NORMALEN: Christian Ringnes var nylig i Kharkiv i Ukraina og besøkte et hotell som var utbombet, men som samtidig var i bruk.
Eiendomsspar om Ukraina: – Et varsel om noe som kan komme til Norge
Eiendomsspar har gitt 30 millioner kroner til Fritt Ukraina og forbereder nå en storstilt opprusting av beredskap i byggene i tilfelle det verste skal skje.
FRIDTJOF NANSENS PLASS/OSLO (Estate Nyheter): Estate Nyheter treffer Eiendomsspars styreleder Christian Ringnes, adm. direktør Sigurd Stray og driftsdirektør Sole Christian Paus i selskapets lokaler. Det er bare et par uker siden Ringnes var i Ukraina og så hvordan krigen påvirker innbyggerne. Nå tar han og sine kolleger kraftig til orde for at norsk eiendomsbransje blir med på en dugnad for å øke beredskapen i sine bygg.
– Vi ser på hele Ukraina-situasjonen som et varsel på noe som kan komme til Norge i en eller annen form. Ingen har lyst til å tenke på en fullskalainvasjon som i Ukraina, men det kan komme i andre former, som hybridkrig, sier Ringnes.
Han mener det handler om å være godt forberedt på det verste.
– Ved å gå foran, kan andre bli inspirert. Da sprer man belastningen på flere, sier Ringnes.
Sigurd Stray viser til hva som skjedde under covid, da alle skulle ha essensielle varer samtidig.
– Når alle skal handle, blir det vanskelig å få tak i hva man trenger. Vi ønsker derfor å bygge et beredskapslager som står klart med de mest nødvendige reservefunksjonene skulle krisen oppstå. Og da er det tre ting vi fokuserer på: Vi må passe på at det er nok energi i bygget til å holde varme og kommunikasjon intakt, for eksempel ved å ha gamle oljefyrer intakt eller mobile dieselaggregater. Det er også nødvendig å sikre internett, og da er Starlink et helt unikt produkt. Og så må vi sørge for at det er tilstrekkelig vann, sier Stray.
Sole Christian Paus mener beredskapen dreier seg om å ha en praktisk tilnærming til et tema ingen liker å ha en praktisk tilnærming til.
– Vi har et samfunnsansvar om å sikre mest mulig normal drift i en situasjon. Og det planlegger vi for. Vi ser på sentrale beredskapsløsninger der vi kan lagre vann, reservestrøm og drivstoff. Vi vil ha muligheter til å transportere det vi trenger å få ut og vi må klargjøre energianleggene for å kunne ta i mot reservekraft. I tillegg vil vi ha et forråd av materialer som gjør at vi enkelt kan tette åpne hull eller utblåste ruter, slik at temperatur kan opprettholdes, sier Paus.
Ny type skader
Sigurd Stray mener den nye dronekrigen gir andre type skader enn de tradisjonelle rakettene som tar ut hele bygg.
– Det kommer lette sprengladninger som tar ut deler av bygget. Man må ha folk i sikkerhet i den perioden, men trenger kanskje ikke tilfluktsrom, fortsetter Stray.
– Vi må sørge for dekningsrom som er trygge steder som ligger nærmest mulig. Parkeringskjellere blir nå en mye viktigere del av bygg enn det var, og de er lette å bygge om. Vi skal ha et sted hvor man kan være mens det er luftangrep, sier Ringnes.
Han forteller om et hotell han så i Kharkiv, hvor alt over tredje etasje var blåst ut. Men resten av bygget ble brukt likevel.
Kontoret blir viktig
Eiendomsspar har behandlet planene for beredskap i styret, og da var også representanter for Beredskapsdirektoratet med.
– De var begeistret for planene våre. Det legges planer i Norge, men det går litt langsomt. Vi mener det er viktig med en høy sivilberedskap. Når det gjelder forsyningssikkerhet, er vi avhengig av å lagre det selv, sier Ringnes.
Noe av det han har tatt med seg fra Ukraina var hvordan kontoret kunne bli et sted hvor man kan oppholde seg.
– Både i Ukraina og Norge er det en barsk vinter, med minusgrader. Da er det greit å ha et kontor hvor det er en viss oppvarming. Vi så også betydningen av at byene var befolket. Med en gang byene fraflyttes, blir alt mye vanskeligere, sier Ringnes.
– Mange ønsker å være på jobben mest mulig fordi det er varmere, mer tilrettelagt og sikkerhet for strøm, sier Stray.
– Hvordan vil dere gjøre dette arbeidet rent praktisk?
– Noen bygg er kritiske. Der må vi ha en permanent struktur i bygget på plass. I andre bygg må vi ha mobile løsninger. Vi ser for oss kraftige dieseldrevne pick-up’s som på kort varsel kan ta med seg alt nødvendig som kan kjøres til byggene. Disse blir en form for ambulanser som skal holde skadede bygg bygg i live frem til vi kan sette inn mer omfattende hjelpetiltak.
– Kreves det store investeringer?
– Vi ser på dette som en forsikringssituasjon, hvor alle er med og bidrar. Målet er at hvis alle bygger gode nok lagre, så blir vi ikke tatt på senga, sier Stray uten å tallfeste investeringene.
Men et tall som er konkret, er de 30 millioner kronene som Eiendomsspar har gitt til Fritt Ukraina. Ringnes er klar på at dette er en viktig kamp og lover mer støtte.
– Vi bygget nok ned forsvaret litt for raskt etter at muren falt, og da har man tenkt litt lite på potensielle trusler La oss støtte Ukraina så de kjemper krigen og det blir mindre sannsynlighet for at den må kjempes her. Russland har alltid vært ekspanderende og de stopper ikke med Ukraina. Norge er det eneste landet med grense til Russland som ikke er blitt invadert. Vi vet Heller ikke hvor sterk NATO vil være. Vi må ikke sove i timen, sier Ringnes.
