- Coliving kan bidra til å bekjempe følelsen av ensomhet og utenforskap

Den sosiale bærekraften får stadig større fokus i ESG-arbeidet. Et særlig viktig tema er hvordan eiendomsbransjen kan bidra til å skape boalternativer som gjør det lettere å få god menneskelig kontakt. I henhold til SSB er økningen i antall ensomme fra 2012 til 2020 særlig stor blant aleneboende under 35 år.

Ensomhet innebærer psykisk smerte, og er en risikofaktor for alvorlige helseproblemer hvis den varer ved. Det er derfor grunn til å ta økende ensomhet, eller særlig høy ensomhet i noen befolkningsgrupper, alvorlig.

Sosialt integrert og bærekraftig boform

Vi har snakket med Juan David Myrann i Evergreen og Stig Bech i Wiersholm om hvordan det jobbes med utfordringene.

Coliving i Krohnstad-bygg i Storgata

- Coliving er en boform der mennesker bor og deler fellesområder, som kjøkken, stue og bad, i et større boligkompleks. Målet er å skape en sosialt integrert og bærekraftig boform. Evergreen er den største coliving-aktøren i Norge, og har i dag to coliving-eiendommer i Oslo, samtidig som de stadig jobber med nye lokasjoner, sier Myrann.

- Vi tror coliving kan redusere ensomhet ved å fremme en følelse av fellesskap og sosial interaksjon blant beboerne, sier Myrann. Ved å bo i nærheten av hverandre, som i coliving, har man flere muligheter til å samhandle og knytte forbindelser med sine naboer.

- Hvordan skjer det i praksis?

- Samhandlingen finner sted gjennom måten man organiserer bofellesskapet på, svarer Bech.

- Dette kan inkludere delte måltider, sosiale arrangementer og delte rom som fellesrom eller hager. I tillegg ser vi gjennom erfaring at det er enkelte grupper mennesker som søker seg til coliving-alternativet. Coliving gir ofte en mer subtil følelse av samhold, kanskje også et felles formål eller delte verdier, som ytterligere kan styrke bånd mellom beboere.

- Coliving kan også gi et støttenettverk for individer som kan være nye i et område eller som går gjennom en overgang i livet, og hjelpe dem til å føle seg mer tilkoblet og mindre isolert, sier Myrann. Mange mennesker opplever overganger, for eksempel når man starter på nye skoler eller studier – eller for eksempel i forbindelse med endring av sambostatus etter et samlivsbrudd.

- Nye boformer endrer spillereglene

- For få tilbud av denne typen

- I dag er utfordringen at vi har for få tilbud av denne typen i Norge, fortsetter Bech.

- Generelt mener jeg både utviklere og myndigheter må være fokusert på alternative boformer, herunder at man inkluderer flere varianter av leie. Blant annet bør husleieloven endres til å være mindre restriktiv for at utleier kan ta betalt for valgfrie tilleggstjenester. Videre opplever vi også at utbyggere ofte er ubegrunnet skeptiske til om coliving- konsepter er innenfor gjeldende regulering. Eierlinjen har nok vært bra i Norge, men i dagens samfunn blir den utfordret – og det er bra.

- Nye boformer som coliving kan bidra til å bekjempe følelsen av ensomhet og utenforskap, ved å fremme en følelse av fellesskap og sosiale forbindelser blant beboerne, avslutter Myrann.