Paris dyrest, London størst
Det er dyrest å etablere handelslokaler i kjøpesentre i Paris, mens kundene legger fra seg mest i London.
Dette er en artikkel fra NE nyheter, som nå er blitt til Estate Nyheter. Redaksjonen.
Det viser ”European Retail Centre Rankings” fra eiendomsrådgiveren Jones Lang LaSalle (JLL) og analyseselskapet Experian.
Undersøkelsen er den første av sitt slag. Den sammenlikner leienivået i handlesentrene i storbyene i Europa med hvor mye kundene legger fra seg av omsetning for sammenliknbare varer i sentrum (Downtown Arena).
JLL mener rangeringen innebærer et stort skritt fremover og ”en viktig første database for kjedene, eiendomsutviklerne og investorene til å vurdere mulighetene”.
Ifølge undersøkelsen er Paris dyrest når det gjelder leieprisene. Her måtte leietakerne i første kvartal i år ut med 7500 euro (67 500 kroner) per kvadratmeter i året for butikker som ligger langs attraktive handlegater (high street). Milano følger så på andreplass med 6800 euro, fulgt av Roma (6500) og London (6440).
Disse fire byene ligger i en særklasse over de dyreste europeiske handlebyene, sett fra leietakernes side. Andre undersøkelser viser til sammenlikning at attraktive handelslokaler i Oslo sentrum leies ut for 12 000-14 000 kroner kvadratmeteren.
Ser vi på hva kundene legger igjen i året i de sentrale handlesentrene, topper London med 6174 millioner euro, drøyt 55 milliarder norske kroner. På andreplass kommer Paris med 5879 millioner euro, etterfulgt av Roma med 5762 millioner euro. Listen bekrefter en nylig undersøkelse fra CB Richard Ellis om London og Paris som Europas to handlemekkaer. Madrid, Berlin, München, Barcelona, Athen, Moskva og Milano er også inne blant de ti største handlebyene. Milano skiller seg ut med lavt omsatt volum i forhold til høye leiepriser.
Ingen nordiske byer er med på Topp 25-listen av byer med størst omsetning. Stockholm ligger på 26. plass, fulgt av Helsinki på 27. plass, med drøyt 2 milliarder euro i omsetning.
JLL skriver at disse to byene har vesentlig lavere leiepriser enn sammenliknbare byer i Fastlands-Europa. Det skyldes i stor grad lavere etterspørsel fra de store internasjonale handelskjedene som følge av logistikkmessige utfordringer. Dette er imidlertid i ferd med å endres.
